En borger er en person som bor i en by eller en stat, en innbygger.
I dag brukes ordet borger som regel om alle innbyggerne i en by eller et land, uavhengig av yrke eller sosial klasse. En innbygger i en stat kalles ofte statsborger. Borger brukes også i andre ord som borgerlig.
Ordet borger ble tatt i bruk i middelalderen. Da betydde det opprinnelig en person som bodde i en by. På den tida bodde de fleste på landet og var bønder.
Etter hvert ble bare noen av innbyggere i byer kalt borgere. Det gjaldt bare dem som hadde fått spesielle rettigheter av kongen til å drive med handel eller håndverk. Disse rettighetene ble kalt privilegier.
Systemet med privilegier ble fjerna de fleste steder på 1800-tallet. Men ordet borger ble fortsatt brukt om de som bodde i byer. Særlig ble borger brukt om de som drev med handel eller eide hus og eiendom i byer. Disse ble også kalt borgerskapet. Borgerskapet var en sosial klasse som var omtrent det samme som den øvre middelklassen eller overklassen.
I bystatene i antikken skilte man mellom borgere og ikke-borgere. De som ble regnet som ikke-borgere hadde nesten ingen rettigheter.
