Spontanabort er når et foster dør før det blir født. Dette skjer av seg selv, for eksempel hvis fosteret eller mora er syke. Da kalles det spontanabort. Veldig mange av alle gravide opplever spontanabort i løpet av livet.
Spontanabort skjer oftest før fosteret er 12 uker gammelt.
De fleste som opplever spontanabort, kan få friske, levende barn senere. Noen opplever flere spontanaborter, og trenger hjelp til å få barn.
Det at fosteret dør, kan skje på mange måter. Det er ikke sikkert at man merker det når det skjer, men først etter en stund. Fosteret må ut av livmoren, og det er den delen av en spontanabort man merker best.
Aborten starter med at den som er gravid får rier og kan få vondt i magen. Rier er når musklene i livmoren trekker seg sammen. Smertene minner om de smertene man får under mensen. Etter det, begynner kvinnen å blø ut fra skjeden. Fosteret har som regel vært dødt en stund før den gravide begynner å blø. Ofte er fosteret veldig lite. Mange gravide ønsker å få barn, og er lei seg etter en spontanabort.
Etter en abort, må en lege eller jordmor sjekke at livmoren har tømt seg helt. Hvis det er igjen noen rester, må de fjernes. Da må kvinnen til sykehus og få en utskrapning.
Gravide bør ta kontakt med lege eller jordmor hvis de begynner å blø fra skjeden. Legen eller jordmora kan sjekke om fosteret lever ved å ta ultralyd. Hvis fosteret lever, er det ikke abort. Da går som oftest resten av graviditeten bra.
