abort

Verdens helseorganisasjon har regnet ut at 73 millioner gravide i verden velger abort hvert år. Det er mange grunner til at kvinner velger abort, og det kan være et vanskelig valg. Noen av grunnene kan være:

• De ble gravide uten at det er med vilje, eller uten at de ønsker å få barn.
• De ble gravide etter voldtekt eller incest.
• Fosteret eller den gravide har en alvorlig sykdom.

Det er et stort ansvar å få barn, og det er ikke alle som er klare for å bli foreldre.

I Norge har gravide kvinner rett til å velge abort fram til fosteret er 12 uker gammelt. Da trenger de ikke å fortelle noen hvorfor de tar abort. Det kalles selvbestemt abort. Det er bare den gravide som kan bestemme, den biologiske faren kan ikke velge abort.

I Norge må man søke om lov hvis man vil ta abort når fosteret er mellom 12 og 22 uker. Etter 22 uker kan fosteret overleve hvis det blir født, og da er det ikke lov med abort. Grensen mellom abort og fødsel går når kvinnen har vært gravid i 22 uker.

I noen land er abort ulovlig. Der kan både den gravide og de som hjelper henne få straff for å ta abort. Når abort er ulovlig, kan gravide prøve å ta abort på egen hånd. Det kan være så farlig at de får skader eller dør.

Å ta abort er å ta livet av det som kan bli et nytt menneske. Noen mener at det er feil å gjøre uansett hva grunnen er, og de er imot at det er lov å ta abort.

For kvinnebevegelsen i Norge har retten til å bestemme over egen kropp vært en viktig kampsak. De ville at kvinner skulle få bestemme selv om de ville bruke prevensjon, og ta abort. I Norge har kvinner hatt rett til selvbestemt abort siden 1978.

Fra 1960 til 1978 var det også mulig å ta abort i Norge, men da måtte den gravide søke om lov først. Da måtte hun forklare hvorfor hun ville ta abort til flere leger i en abortnemnd. Det var nemnda som bestemte om den gravide hadde god nok grunn til å ta abort. Hvis de sa nei, måtte kvinnen fortsette å være gravid.

• spontanabort
• graviditet
• fødsel
• død