assistert befruktning – Lille norske leksikon

Den rensede sæden sendes inn i livmoren gjennom et veldig tynt, langt og bøyelig rør. Livmoren ser ut som en pære. Livmoren har to eggledere som stikker ut, én på hver side. Egglederne har frynser ytterst og er hule. Et egg som slippes ut av eggstokken ved eggløsning plukkes opp av en frynse, reiser gjennom egglederen på vei mot livmorhulen. Et sted på denne reisen møter egget sæden som ble sprøytet inn og befruktningen skjer ved at en sædcelle smelter sammen med egget. — Inseminasjon er en type assistert befruktning som foregår inni kroppen. Renset sæd fra far (eller en donor) sprøytes inn i livmoren rundt tiden for mors eggløsning. Egget reiser fra eggstokken, gjennom egglederen, til livmorhulen og møter sædcellene et sted på veien. Befruktningen skjer når en av sædcellene smelter sammen med egget.

Assistert befruktning inni kroppen

Av Selma Evenstad/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Assistert befruktning er når mennesker får hjelp til å bli gravide. Da får man hjelp til å befrukte eggceller med sædceller slik at man får et befruktet egg. Hvis et befruktet egg fester seg til veggen i livmoren til en kvinne, blir hun gravid. Hvis alt går bra, utvikler det befruktede egget seg til et foster, som blir til en baby. Egget kan bli befruktet enten utenfor eller inni kroppen til kvinnen.

Den første babyen som ble født etter assistert befruktning, kom i 1978 i Storbritannia. Etter det har minst åtte millioner barn i verden blitt til på denne måten. I Norge er omtrent fem prosent av nyfødte barn laget ved hjelp av assistert befruktning.

Årsaker

For å lage barn, trenger man både sædceller fra en mann og eggceller fra en kvinne. Noen sykdommer gjør at menn og kvinner ikke lager sædceller eller eggceller som det kan bli barn av. Andre ganger er det noe galt i kroppen til kvinnen som gjør at egget ikke fester seg i livmoren. Ofte finner man ikke årsaken til at noen par ikke blir gravide.

Kvinner kan bare bli gravide fra de har eggløsning for første gang i puberteten og fram til overgangsalderen. Overgangsalderen kommer oftest når kvinnene er rundt femti år, men dette varierer. Det blir gradvis vanskeligere for kvinner å bli gravide, jo eldre de blir.

Noen menn kan lage barn fra puberteten og hele livet. Når menn blir eldre, går kvaliteten på sædcellene litt ned. Det betyr at det lir litt vanskeligere for ham å gjøre en kvinne gravid.

Det kan også være andre grunner til at folk trenger hjelp til å få barn. Fordi man trenger både sædceller fra en mann og eggceller fra en kvinne, ønsker noen homofile par assistert befruktning å få barn. Noen ganger er folk ufrivillig barnløse fordi de ikke har noen å få barn sammen med.

To metoder

Figuren er delt i tre. Den første delen viser metode A. Et egg og mange sædceller puttes i en skål. En forstørret tegning viser at én sædcelle smelter sammen med egget slik at det befruktes. Den andre delen viser metode B. Et egg holdes fast og en sædcelle sprøytes inn i med en veldig tynn nål, slik at egget befruktes. Den siste delen viser at uansett hvilken metode man bruker, føres det befruktede egget inn i livmoren gjennom et veldig langt, tynt og bøyelig rør. — Prøverørsbefruktning foregår utenfor kroppen. Man bruker egg høstet fra mor (eller en donor) og sædceller fra far (eller en donor). Befruktning kan skje på ulike måter, for eksempel ved å putte egget og sædcellene sammen (metode A på figuren) eller ved å sprøyte én sædcelle inn i egget (metode B på figuren). Det befruktede egget settes inn i livmoren etter noen dager.

Assistert befruktning utenfor kroppen

Av Selma Evenstad/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Man kan befrukte eggceller inni kroppen til mor. Da sprøyter leger sæd inn i kroppen til mor med et tynt rør. Selve befruktningen skjer inni kroppen, dette kalles inseminasjon.

Man kan også befrukte eggceller med sædceller utenfor kroppen til mora. Da gjør man det på et laboratorium. Etterpå setter leger det befruktede egget inn i livmoren til mora, slik at hun blir gravid.

Donor

Det er ikke alltid at de som ønsker seg barn kan lage både sædceller og eggceller selv. I Norge er det lov å få enten sædceller eller eggceller fra noen andre. En som gir bort sæd eller egg for å hjelpe noe med å bli gravide, kalles donor.

Barn som er født etter assistert befruktning med donor, har rett til å vite donoren sitt navn fra de fyller 15 år. Det er barnet som velger om de vil vite navnet.

To menn eller enslige menn kan ikke få assistert befruktning i Norge. Hvis de ønsker barn, må de bli fosterforeldre eller adoptere. I andre land kan kvinner avtale at de er gravide for noen andre og gi dem barnet etter fødselen. Det heter surrogati, og er ikke lov i Norge.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Ellen Blix

Professor, OsloMet – storbyuniversitetet