sei

Seien kan bli 20 kilo tung og 1,3 meter lang. Undersida og sidene er sølvgrå. Ryggen har ein mørk blågrønn farge. På sida av seien er det ei lys linje. Linja er nesten rett.

Sei har stor munn med underbitt. Underbitt er når underkjeven stikk lenger fram enn overkjeven.

Når seien er ung, et den dyreplankton. Dyreplankton er små dyr som driv fritt rundt i vatnet. Krill og raudåte er dyreplankton som seien et. Etter kvart som han vert eldre, et seien meir og meir fisk. Sild, brisling, kolmule og øyepål, er eksempel på fiskar seien et.

Sei lever i den nordlege delen av Atlanterhavet. Dei lever frå Spania i til Svalbard i aust og heilt over til USA og Canada i vest.

I hava utanfor Noreg er det to bestandar med sei. Dette er to ulike grupper som lever og gyter forskjellige stader. Den eine bestanden lever i Nordsjøen. Den andre bestanden lever lenger nord.

Seien kan svømme over store område og han svømmer i stim. Dette er store flokkar med fisk som svømmer saman. Når seien blir eldre og større, lever han djupare nede i havet.

Når fisk formeirar seg, heiter det å gyte. For seien skjer dette i starten av året.

Gytinga skjer djupt nede i havet. Vanlegvis gyter sei 100 til 200 meter under overflata. Egga driv med straumane i havet. Når egga klekker, kjem det ut yngel. Yngelen driv vidare med straumane.

Det første året veks seien 10–20 cm. Etter fire år kan seien vere 50 cm lang. På den tida vert seien kjønnsmoden. Då er seien klar for å gyte sjølv.

Sei er ein viktig fisk for fiskarar i Noreg. Sei blir oftast fiska med trål. Trål er store nett som blir slepte etter fiskebåtar.

Kvart år er det lov å fiske meir enn 200 000 tonn sei i hava utanfor Noreg. Det internasjonale havforskingsrådet, kalla ICES, gir råd om kor mykje sei fiskarane får lov til å ta opp.

Det er også populært å fiske etter sei som hobby. Å fiske etter sei er best om hausten og våren. Når det er flo sjø, kjem ofte små sei heilt nært land. Då kan ein fiske sei med fiskestang eller harpe.

• fisk
• fiskeri
• fisk som mat