Musikeren blåser inn i et langt rør på oboen. Det kalles dobbelt rørblad. Fingrene trykker ned klaffer for å lage ulike toner.
Obo er et musikkinstrument der lyden kommer av at man blåser i det. Obo blir laget av tre og er et treblåseinstrument.
Oboen brukes både i symfoniorkestre og musikkorps. De andre musikerne i orkesteret stemmer instrumentene sine etter oboen.
En musiker som spiller på obo, kalles for oboist.
Oboen likner på en klarinett, men har dobbelt rørblad i stedet for munnstykke på toppen. Den har flere hull med klaffer.
Lyden blir laget ved at man presser sammen det doble rørbladet med munnen og blåser gjennom åpningen. Da begynner rørbladene å vibrere og skape lyd.
Oboisten bruker fingrene på hullene og klaffene for å lage forskjellige toner. Tonestyrken blir endret ved å blåse svakt eller kraftig. Jo kraftigere man blåser, desto sterkere blir tonen.
Oboen kommer opprinnelig fra skalmeien. Skalmeien var et instrument som vanligvis ble brukt utendørs i middelalderen. På midten av 1600-tallet ønsket komponister seg et instrument som kunne fungere bedre inne, og sammen med andre instrumenter.
Den tidlige oboen kalles for barokk-obo. Barokk-oboen ble veldig populær i Europa. På 1700-tallet ble oboen mye brukt i militærmusikken i Nord-Europa. Militærmusikken var militærets eget musikkorps.
På 1800-tallet fikk oboen blant annet flere klaffer og et bedre klaffesystem.
I dag er oboen et viktig instrument i symfoniorkestre og musikkorps.
Flere komponister har skrevet musikk for obo. Noen av de mest kjente obokonsertene er skrevet av:
