Fagott er et musikkinstrument der lyden kommer ved at man blåser i det. Fagotter blir laget av tre og er treblåseinstrumenter.
Fagott er en del av symfoniorkesteret. Det er et av de treblåseinstrumentene som spiller de dypeste tonene.
En musiker som spiller på fagott, kalles for fagottist.
Fagotten er omtrent 1,3 meter lang. Den består av to rør som er bøyd sammen. Fagotten har flere hull, og mange av dem har klaffer. På toppen av fagotten er det et dobbelt rørblad, som er en type munnstykke.
For å lage lyd, blåser man luft inn i munnstykket. Så bruker man fingrene på hullene og klaffene for å lage forskjellige toner. Man kan endre hvor sterk tonen er ved at man blåser svakt eller kraftig. Jo kraftigere man blåser, desto sterkere blir tonen.
Fagotten ligner på et eldre blåseinstrument som het dulsian. Dulsianen oppsto i Italia tidlig på 1500-tallet. Fagotten som brukes i dag ble utviklet i løpet av 1600-tallet.
På 1700-tallet hadde fagotter vanligvis fire klaffer. Instrumentet ble en del av orkestermusikken til blant annet komponistene Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel.
På 1800-tallet fikk fagotten flere klaffer, og moderne fagotter har 29 klaffer.
I et symfoniorkester er det vanligvis tre fagottister.
Flere komponister har skrevet musikk for fagott. Noen av dem er:
I tillegg til å være et fast instrument i symfoniorkestre, brukes fagotten i ulike blåseorkestre. Den brukes også i jazz og populærmusikk.
