Faktaboks

hest

tamhest

Hest med lys pels og hvitt hår med en svart stripe i midten.
Fjordhesten, som også kalles fjording, regnes som en vennlig hesterase. Den har blitt mye brukt til å trekke redskaper og vogner på norske gårder.
Foto av fjording

Hest er et stort, sterkt og raskt pattedyr. Alle hester tilhører samme art og de har blitt brukt som husdyr i flere tusen år.

I Norge har hesten blitt brukt til å trekke vogner, sleder og ploger. Etter hvert som bil, traktor og andre hjelpemidler ble vanlige, ble det færre hester i Norge.

I dag blir hester mest holdt som kjæledyr. Mange bruker hester i hestesport. Hannhesten kalles hingst, og en kastrert hannhest kalles vallak. Hunnhesten kalles hoppe. Ungene kalles føll.

Beskrivelse

Foto av islandshester
Ungene til hester heter føll. Bildet viser en hoppe av typen islandshest, sammen med føllet sitt. Islandshest er en type hest som er så liten at den egentlig er en ponni.
Foto av islandshester
Av /Shutterstock.

Hesten har en stor og lang kropp med lange, tynne bein. Nederst på beina er hovene. Hoven til hesten er egentlig en stor tå med negl på.

Hodet er langt og smalt. Munnen har store lepper og kalles mule. Hesten har kort pels på kroppen og lengre hår i halen og manen. Manen er hår som strekker seg langs toppen av ryggen, bortover nakken og ender i en pannelugg. Hesten har svært godt syn og god hørsel.

Hester har blitt avlet frem til ulik bruk, og har derfor litt ulik størrelse og kropp. Det finnes omtrent 60 millioner hester i verden, fordelt på mellom 300 og 600 raser.

De minste hestene blir 76 centimeter høye, mens de største hestene kan bli to meter høye og veie over ett tonn. De vanligste fargene på pelsen er brun, rød, svart og en blanding av hvite og fargede hår.

Levevis

Hvit hest med brune prikker
Hester kan ha forskjellige farger på pelsen, og på håret i manen og halen. Hesten på bildet er en knapstruper, de har prikkete pels.
Knapstruper
Av /Shutterstock.

Hesten er flink til å tilpasse seg ulike typer natur, og brukes som husdyr i nesten alle land i verden. Hesten er rolig, trives i flokk og liker best å være ute. I Norge har hester krav på å stå på beite eller i en luftegård minst to timer hver dag.

Hesten holdes ofte i en stall. Inne i stallen bør hesten ha et mykt og rent underlag, gjerne flis eller halm. Eieren må også sørge for at hesten får trening. Den må også få tilsyn av hovslager, som pleier hovene, og veterinær.

Hesten spiser bare planter, aller helst gress og høy (tørket gress). Den liker å spise jevnt gjennom hele døgnet. Maten må være mest høy, men den bør også få havre og mineraler. En hest som veier 500 kilo, skal ha minst 6 kilo høy og rundt 30 liter vann i døgnet.

Hesten blir vanligvis 20 til 30 år gammel.

Formering

Hoppene kan få føll fra de er 1–2 år gamle. De er drektige i 11 måneder. Hoppen føder vanligvis bare ett føll av gangen. De første ukene drikker føllet melk fra moren. Etter hvert begynner føllene å spise samme fôr som moren. Føllet slutter å die fra det er rundt seks måneder.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eli Knispel Rueness
Dr. scient., Universitetet i Oslo