En kvinne på scenen som spiller på en hvit el-bassgitar.

May-Britt «Maya» Vik er en norsk musiker. Hun spilte bass og bassynthesizer i bandet Montée og har tidligere spilt i bandene Furia og Savoy.

Foto av Maya Vik.
Av .

El-bass er et musikkinstrument der lyden blir forsterket elektrisk. Den kalles også bassgitar. Musikere som spiller el-bass kalles bassister.

El-bass brukes mest i rock, pop og jazz.

El-bass ligner på en el-gitar, men har bare fire strenger. Strengene er tykkere enn på en gitar. Derfor blir tonene dypere.

I band og orkester spiller el-bassen den dypeste tonen, bassen, i musikken. Sammen med trommene er den også viktig for å drive rytmen.

Bruk

En el-bass kan deles inn i tre deler:

  • hode
  • hals
  • kropp

Når man skal spille, holder man el-bassen på tvers inntil magen med halsen oppover. Høyre hånd (for høyrehendte) plukker på strengene med fingrene. Man kan også spille med et plekter. Fingrene på venstre hånd trykker strengene ned mot båndene på halsen. Dette bestemmer tonene.

Lyden av en el-bass blir forsterket elektrisk, på samme måte som for en el-gitar. El-bassen er koblet til forsterker og høyttalere. En el-bass har som oftest fire strenger, men det finnes også el-basser med fem eller seks strenger.

Historie

El-bass er et ganske nytt instrument sammenlignet med el-gitaren. Frem til 1950-årene var det kontrabassen som ble brukt i band. Etter hvert klarte man ikke å høre kontrabassen over alle de forskjellige instrumentene som ble brukt.

Med el-gitaren som grunnlag lagde Leo Fender en elektrisk bassgitar i 1951. Den kunne høres godt når bandet spilte, og den var lettere å bære med seg enn den store kontrabassen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jan Sverre Knudsen
Professor, OsloMet – storbyuniversitetet