verb

Verb er ord brukes om en handling, noe man gjør. Det er for eksempel verb som spise, leke, tenke.

Verb kan beskrive noe som forandrer seg, en prosess. Det er for eksempel verb som som vokse, falle, krympe. Verb kan også beskrive hvordan noe er, en tilstand. Det er verb som eie eller leve.

På mange språk blir verb bøyd i tid. Det er nåtid, fortid eller framtid. Formene kalles presens (nåtid), preteritum (fortid) og futurum (framtid).

På norsk blir verbet bøyd i presens og preteritum, for eksempel leser og leste. For å uttrykke futurum kan man bruke presens-former eller et hjelpeverb pluss infinitiv: «Jeg kommer i morgen.» «Jeg skal gjøre det i morgen.»

Verb er en ordklasse.

Grunnform

Grunnformen til verb er infinitiv. Når man skal bøye verb, starter man med infinitiv. På norsk kan man sette å foran verb i infinitiv. For eksempel er «å spise» infinitiv.

For å finne ut hva som er verbet i en setning, kan man se etter ord som kan skrives med å foran. I setningen «jeg tenkte på deg» er tenkte verbet. Grunnen er at tenkte kan ha formen å tenke.

På nynorsk kan verbene slutte både på -e og -a i infinitiv. For eksempel å kaste eller å kasta. På bokmål er det alltid -e.

Bøying av verb på norsk

Verb blir bøyd i tid, i presens og preteritum. Det er også former av presens og preteritum som har hjelpeverbene har eller hadde foran seg. Disse formene kalles perfektum. Futurum kan vi uttrykke med hjelpeverbene skal eller vil.

Eksempel på bokmål:

infinitiv presens preteritum presens perfektum preteritum perfektum futurum
å lese leser leste har lest hadde lest skal/vil lese

Eksempel på nynorsk:

infinitiv presens preteritum presens perfektum preteritum perfektum futurum
å lese/å lesa les las har lese hadde lese skal/vil lese

I tillegg til disse formene finnes det også flere, som ikke er like mye i bruk. For eksempel imperativ. Imperativ er en når man ber noen om å gjøre noe eller gir en befaling. Det blir ofte skrevet med et utropstegn etter: hopp!

Norsk skiller også mellom aktive og passive verb. «Per leser boka» er aktiv. Passiv er for eksempel «avisen leses» eller «avisen blir lest».

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Rolf Theil
Professor emeritus, Universitetet i Oslo