Veps
Veps er gule og svarte insekter med vinger.
Cicadabrodd
Stikkeveps har en brodd som den kan sprøyte gift ut av.
Vepsebol
Vepsebol
Lisens: CC BY SA 3.0

Stikkeveps, oftest bare kalt veps, er en type insekter. Veps er gule og svarte og har en giftig brodd på halen som de kan stikke med.

Det finnes rundt 100 arter av stikkeveps i verden. Det er funnet 13 arter i Norge. Den største arten i Norge heter geithams.

Beskrivelse

Voksne veps har en kropp som er delt opp i hode, forkropp og bakkropp. Delen som kobler sammen de to delene av kroppen er veldig smal, som en stilk. Veps er gule og svarte. Fargene advarer fugler og andre dyr om at vepsene er giftige.

Vingene til veps er gjennomsiktige. Det ser ut som om veps har en vinge på hver side, men det er to: en større foran og en liten bak, på hver side.

Ytterst på bakkroppen har de fleste veps en brodd som de kan stikke og sprute ut gift med. Veps dør ikke etter de har stukket, men kan stikke mange ganger.

Veps kan være mellom en og tre cm lange.

Levevis

Veps i Norge lever sammen i et vepsebol. Bolet bygger de av fibre fra trær, som de gnager løs. Vepsebolet kan henge fritt fra busker eller trær. Det kan også være skjult i bakken eller inne i en vegg eller et tak.

Et vepsebol bygges av en dronning, som har ligget i dvale om vinteren. Om våren finner hun et sted å bygge bol. Hun bygger de første delene av bolet, som hun legger egg i. Eggene blir til larver, som forpupper seg og blir til arbeidere. Arbeiderne bygger bolet større og dronningen legger flere egg.

Alle vepsene i et bol har forskjellige oppgaver. Dronningen legger bare egg. Arbeiderne flyr ut av bolet for å finne mat. Arbeiderne finner passer også på eggene og larvene. Alle arbeiderne er hunner som ikke kan legge egg selv. Veps spiser nektar og pollen. De kan også drikke saft fra frukt. De voksne fanger fluer og andre insekter som de gir som mat til larvene.

Seint om sommeren legger dronningen nye egg. Noen av eggene blir til nye dronninger. De andre blir til hanner. De nye dronningene og hannene flyr ut av bolet om høsten for å finne noen å pare seg med. Hannene dør etter de har paret seg. De nye dronningene finner et sted å ligge i dvale om vinteren, ofte i en hul trestamme eller inni små hull i husvegger. Vepsene bor bare i bolet én sommer. Om høsten dør alle, utenom de nye dronningene.

Biologi

Veps er egentlig navnet på en stor gruppe insekter som også kalles årevinger. Maur og humler er eksempler på andre årevinger, eller vepser. Det finnes også noen som heter planteveps. Planteveps har ikke en stilk som binder sammen bakkropp og forkropp. De fleste vepser er ikke stikkeveps.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Henninge Torp Bie