Maur er en type insekter. Maur bor sammen i maurtuer eller andre typer samfunn.
Maur finnes over hele verden. Det er 60 – 70 arter av maur i naturen i Norge.
Rød skogmaur bygger store tuer av barnåler.
Svart jordmaur er en av de vanligste typene maur i Norge.
Skogeitermaur er Norges vanligste eitermaur. Eitermaur kan stikke hvis de føler seg truet, og er giftige. Eiter betyr gift. Bildet viser en arbeider.
Beskrivelse
Voksne maur har et hode med kraftige kjever, en mellomkropp med tre par bein, og en bakkropp. Bakkroppen er koblet sammen med mellomkroppen med en smal stilk. I tillegg til kjevene, har maur øyne og følehorn på hodet. Mange maur har dårlig syn, og noen er helt blinde. Men de har veldig god luktesans.
Forskjellige arter av maur kan se veldig forskjellige ut. De kan være mellom to millimeter og to centimeter lange. I hele verden finnes det nesten 14 000 arter.
Flyvemaur er maur med vinger. Det er bare nye dronninger og hanner som har vinger og kan fly. De nye dronningene har vinger fordi de skal fly ut, pare seg og danne nye samfunn.
Levevis
Maur lever sammen i store samfunn. Noen bygger maurtuer, andre lager samfunn inne i for eksempel døde trær. Alle maurene i et samfunn har bestemte oppgaver. Dronningen legger egg. Arbeiderne, som alltid er hunner, finner mat og passer på eggene og larvene. Noen arter har egne soldater som beskytter tua mot fiender. Hos noen arter er det bare én dronning i hvert samfunn, hos andre arter er det flere.
Mange maur spiser insekter som de fanger og tar med hjem til samfunnet sitt. Noen arter av maur har bladlus som husdyr. Andre arter dyrker sopp, som de spiser.
Formering
En dronning som har klekket fra et egg, flyr ut og parer seg med en hann. Så biter hun av seg vingene og finner et sted der hun kan lage et nytt samfunn. Hun legger egg som blir til de første arbeiderne. Disse arbeiderne begynner å bygge tua eller samfunnet.
Dronninga fortsetter å legge egg. Arbeiderne passer på eggene, samtidig som de bygger. Eggene blir til larver, som forpupper seg og blir til voksne maur. En dronning kan leve i 20 år. Hun parer seg bare én gang, men sparer på spermiene.
De fleste av eggene dronningen legger, blir til arbeidere. Alle arbeiderne er hunner, men de kan ikke legge egg selv. Noen av eggene til dronninga blir til hunner og hanner med vinger. De flyr senere ut av maurtua og parer seg. Etter det dør hannene, mens de flygende hunnene biter av vingene, blir til dronninger som legger egg og lager nye samfunn.
