skattemelding

De fleste av feltene i skattemeldingen er fylt ut på forhånd, fordi arbeidsgivere, kommuner og banker sender informasjon om hva folk eier og tjener til Skatteetaten. Skattemeldingen blir sendt inn automatisk til Skatteetaten, enten man har sjekket den eller ikke.

I skattemeldingen skal det blant annet stå:

• Hvor mye penger man tjente i fjor (inntekt).
• Hvor mye man eide (formue).
• Hvor mye penger man hadde i lån (gjeld).

Hvis man tjener penger, må man ofte betale skatt. Hvor mye skatt man må betale, kommer an på hvor mye man tjener og hvor mye man eier eller skylder. Folk som tjener mye eller har høy formue, må betale mer skatt enn folk som tjener lite eller som har mye gjeld.

Hver enkelt har ansvar for at det som står i skattemeldingen er riktig. Hvis noen av tallene i skattemeldingen er feil, må man endre dem så det blir riktig. Det kan for eksempel være at man har tjent mer enn det som står, eller at man fått mer gjeld det siste året.

Politikerne i Norge har bestemt at man kan betale mindre skatt hvis man bruker penger på noen bestemte ting. Det for eksempel være at man gir penger til frivillige organisasjoner, er med i en fagforening, bruker mye penger på å reise til og fra jobb eller betaler noen for å passe barna sine. Man må si fra om hvor mye penger man har brukt på dette i skattemeldingen, fordi det kan gi fradrag i skatten.

Alle må gå gjennom skattemeldingen og sjekke at alt er riktig. Hvis man vil endre på noe må man sende skattemeldingen tilbake til Skatteetaten innen fristen.

Når man har levert skattemeldingen, regner Skatteetaten ut om man betalte riktig mengde skatt gjennom året som gikk.

Noen har betalt for lite og må betale mer. Det kalles restskatt. Andre har betalt for mye og får igjen penger. Resultatet kalles skatteoppgjør. Man må betale inn restskatten eller får igjen penger noen måneder etter at man leverte skattemeldingen.

• privatøkonomi
• trygd
• formue
• skattekort
• restskatt