Renessansen i musikkhistorien er perioden fra rundt 1430 til 1600. Den var mellom middelalderen og barokken.
Renessansemaleriet «Konserten» fra 1623. Av Gerard van Honthorst /Wikimedia Commons.
Falt i det fri (Public domain)
renessansen (musikk)
I renessansen ble instrumentet lutt brukt mye.
Kjennetegn
Musikken fra denne tida er ganske lik musikken fra middelalderen. Men i renessansen ble musikken mer fortellende og handlet ikke lenger bare om religion.
Vanlige folk spilte folkemusikk og annen musikk til underholdning. Men adelen og kirken lagde klassisk musikk. Dette skillet mellom folkemusikk og klassisk musikk hadde allerede oppstått i middelalderen, men i renessansen ble det enda større.
Trykkekunsten
Da trykkekunsten ble oppfunnet, kunne man også trykke noter. På den måten ble musikk tilgjengelig for flere mennesker.
Foto av noter til stykket Mater patris, 1504
Av
Antoine Brumel/Gallica.bnf.fr/Bibliothèque nationale de France. Département des Manuscrits. .
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Noe som ble viktig i renessansen var oppfinnelsen av boktrykking med maskiner. Det gjorde at man kunne lage mange bøker raskt, og trykke noter. Musikerne måtte ikke lenger skrive alt for hånd. Dette førte til at man kunne kopiere og selge noter mye raskere enn før. Da ble musikken mer tilgjengelig for flere.
Ny musikk spredte seg i Europa. Musikerne lagde flere og flere regler om hva som var god klassisk musikk. Folk ble enige om de ulike reglene for musikken, og det ble en standard.
Mange regler
Mange av disse reglene i musikken dreide seg om hva slags toner som kunne brukes. Hvis man bare spiller tilfeldige toner samtidig, så blir musikken stygg. Musikere og komponister i renessansen lagde derfor mange regler om hvilke toner som kan spilles samtidig. Dette kaller man for harmoni.
Ved siden av regler for harmoni fikk musikerne også for vane å bygge opp musikken på en bestemt måte. Måten man gjorde dette på ga musikken en spesiell musikalsk form.
En kjent musikalsk form fra renessansen var madrigalen. En madrigal ble ofte sunget på morsmålet til folk og handlet ikke om religion. For første gang beveget klassisk musikk seg bort fra kirke og religion til vanlige folk.
Operaen blir til
Operaen L'Orfeo av Claudio Monteverdi regnes som den første operaen. Den ble satt opp første gang i 1607. Handlingen er hentet fra den greske historien om Orfeus og Eurydike og deres kjærlighetshistorie.
Foto fra L'Orfeo
Av
Stefan Brion/Opéra Comique | Paris.
Lisens:
Public domain
I tillegg til madrigal utviklet musikerne også en ny sjanger: opera. En viktig komponist for opera i renessansen var Claudio Monteverdi. Hans mest kjente opera heter L’Orfeo.
I operaer ble musikk brukt til å fortelle om ting og til å vise følelser. Dette var helt nytt på denne tida.
Oppfinnelsen av operaen skjedde så sent i renessansen at mange mener at den skal regnes som begynnelsen på barokken i stedet.
Les mer i Lille norske leksikon
- klassisk musikk
- klassisk musikk – perioder
- renessansen
- renessansen (litteratur)
- renessansen (kunst)
