Jødedommen har mange høytider. De fleste skal minne om viktige hendelser i jødenes historie slik den fortelles i jødenes bibel, Tanakh.
Mange jøder feirer sabbaten med et festlig måltid fredag kveld. Under måltidet synger man gjerne spesielle sabbatsanger.
Den jødiske kalenderen
Jødedommen lærer at verden ble skapt om høsten i år 3761 fvt. En ny måned begynner når det er nymåne. Dagene begynner ved solnedgang og ender ved solnedgang neste dag.
Sabbaten
Pesach blir innledet med festmåltidet seder. Navnet seder betyr orden, og måltidet er et fast ritual. På bildet leser gjestene fra boken Haggada. Det er en vakkert dekorert samling tekster med blant annet jødiske fortellinger og sanger.
Den viktigste jødiske helligdagen er sabbaten, som varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Den skal minne om hvordan verden ble skapt og om avtalen jødene har med Gud. Sabbaten blir feiret både hjemme og i synagogen.
Man skal ikke
- tenne ild og lys
- bruke mobil, nettbrett og datamaskin
- reise eller kjøre
- gjøre håndarbeid
- skrive og tegne
Noen jøder holder alle påbudene, andre bare noen eller ingen. Å arbeide for å redde liv er alltid tillatt.
Pesach
Pesach varer i syv eller åtte dager og feires i mars–april. Den feires til minne om da israelittene klarte å flykte fra Egypt, hvor de hadde vært slaver. Festen begynner med et stort familiemåltid hvor man leser og synger om flukten. Det er ikke tillatt å spise vanlig brød hele uken. De aller fleste jøder feirer pesach på en eller annen måte.
Rosh hashana
Rosh hashana er jødisk nyttår og feires i to dager i september–oktober. Dette er tiden da det er viktig å tenke over hva man har gjort galt i året som gikk. Så kan man be Gud og andre mennesker om unnskyldning for det man angrer på. Man ønsker hverandre godt nyttår.
Yom kippur
Lærer og elever i en amerikansk jødisk barnehage tenner lys i hanukka-lysestaken.
Yom kippur kalles også forsoningsdagen eller dommens dag. Den kommer ti dager etter rosh hashana. Det er dagen da Gud bestemmer hva slags liv man skal få i det nye året. Dette er en veldig alvorlig dag, og voksne skal hverken spise, drikke eller arbeide.
Sukkot (løvhyttefesten)
Sukkot feires i sju dager i september–oktober til minne om at israelittene bodde i løvhytter da de flyktet fra Egypt. Mange jøder bygger en liten løvhytte, en sukka, i hagen, på verandaen eller på taket. Den pyntes med girlandere, tegninger, blomster og frukt.
Hanukka
Purim-parade utenfor Tel Aviv.
Foto av Purim-parade.
Av
Avishai Teicher.
Lisens:
Hanukka er en lysfest som varer i åtte dager i november–desember. Den er til minne om et under som skjedde da jødene tok igjen tempelet sitt etter at fiender hadde brukt det. Hver dag tennes det lys i en lysestake som kalles hannukia. Man spiser mat og kaker stekt i olje, og mange barn får gaver.
Purim
Purim feires i februar-mars til minne om hvordan en jødisk dronning klarte å redde folket sitt fra å bli drept. Man kler seg ut og har det gøy.
