en kvinne sitter på huk i forgrunnen og en annen kvinne står i bakgrunnen. De plugger ledninger i en stor elektronisk tavle. svart-hvitt foto
ENIAC var en datamaskin som kunne regne. For å programmere ENIAC måtte man plugge sammen moduler og skru på brytere. Det var nesten bare kvinner som programmerte ENIAC, fordi det ble sett på som en enkel kontorjobb. Det viste seg etterhvert å være avansert koding med en dyp forståelse av hvordan ENIAC virket. Jobben kvinnene gjorde var viktig i datamaskinens historie, men har fått lite anerkjennelse.
Av /US National Archives. ID: 594262.

Datamaskinens historie går tilbake til den første mekaniske datamaskinen som kunne regne. Dette skjedde i 1837. Den første datamaskinen som gikk på strøm, var ENIAC i 1945.

Datamaskiner ble mer vanlig hjemme på 1980-tallet. Først var de dyre og bare for spesielt interesserte. I dag bruker de fleste en liten datamaskin i telefonen hver dag.

Første datamaskin

En av de første maskinene som kunne styres med kode ble kalt Jacquard-veven. Denne veven kunne lage mønstre i tekstiler ved hjelp av kode. Koden var hull på små papirkort. Maskinen ble oppfunnet av Joseph Marie Jacquard i 1804.

Den første datamaskinen som kunne regne kalles Analytical Engine. Den ble oppfunnet av Charles Babbage i 1837, men ble aldri bygget ferdig. Det var en mekanisk maskin med tannhjul.

Første elektroniske datamaskin

en mann i hvit frakk står foran en stor datamaskin med mange knotter og ledninger.

Datamaskinen «Nusse» var en elektronisk regnemaskin. Den sto på Universitetet i Oslo, og var den første norske datamaskinen.

Foto av datamskinen Nusse.
Av /NTB.

ENIAC var den første datamaskinen som gikk på strøm. Den kunne gjøre 5000 regneoppgaver hvert sekund. Dagens datamaskiner kan gjøre mange milliarder regneoppgaver i sekundet.

ENIAC ble utviklet i USA og sto ferdig i 1945. Maskinen fylte et helt rom og veide 27 tonn. Den ble blant annet brukt til beregninger for USAs første atombombe.

Datamaskiner i bedrifter

På 1950- og 1960-tallet brukte bedrifter store og svært dyre datamaskiner. De ble brukt til regnskap, lagersystemer og forskning.

På 1970- og 1980-tallet ble datamaskinene mindre og litt billigere. De fikk tastatur og skjerm, og det ble utviklet apper, som for eksempel regneark. I dag brukes datamaskiner i alle typer bedrifter. Mange oppgaver kan løses av roboter som styres av datamaskiner.

Datamaskiner hjemme

Tre gutter som sitter og ser inn i skjermen på en datamaskin.
På 1980-tallet ble datamaskiner tatt i bruk i skolen.
Foto fra klasserom.
Av /NTB.

På 1980- og 1990-tallet ble datamaskiner så billige at flere kunne kjøpe dem. De ble mest brukt til enkle skriveprogrammer og spill. Da internett kom på midten av 1990-tallet ble datamaskinene brukt på nye måter. Man kunne for eksempel slå opp og finne informasjon, underholdning og chatte.

Datamaskiner på skolen

En kvinne som trykker på skjermen til en smarttelefon.
Smarttelefoner er små datamaskiner som kan gjøre nesten alt det en stor datamaskin kan gjøre.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

I skolen begynte man å lære å bruke datamaskiner på 1980-tallet. Etter hvert ble også datamaskiner brukt i vanlig undervisning. Da datamaskiner ble billigere, kunne hver elev kan en egen datamaskin eller nettbrett.

Mye av undervisningen på skolen har blitt bare digital. Det kan være bøker som blir lest på et nettbrett, eller en lærer som bruker smartboard som tavle.

Andre datamaskiner

På slutten av 1990-tallet begynte man å bruke små håndholdte datamaskiner, for eksempel i mobiltelefoner. I 2007-2008 ble iPhone og Android lansert. Smarttelefonen ble raskt populær og vanlig. I dag kan smarttelefonen brukes til nesten alt de store datamaskinene ble brukt til før.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Tom Heine Nätt
Førstelektor, Høgskolen i Østfold