Når en datamaskin skal sende informasjon til en annen, må informasjonen pakkes inn i en datapakke.
Dette kan sammenlignes med at et brev legges i en konvolutt. Mottakers adresse skrives på konvolutten og konvolutten legges i en postkasse. Så sendes det videre med den mest effektive transporten. Hvis det skal til utlandet går det kanskje med lastebil til en flyplass og videre med fly. Hvis det skal til nabobyen går det med en liten postbil. Valg av ruter er avhengig av adressen til mottaker.
På samme måte fraktes en datapakke basert på mottakers digitale adresse. Postbudene i et nettverk er små datamaskiner kalt rutere. De avgjør den beste veien videre. Pakkene sendes for eksempel over trådløse nett hos avsender og mottaker, via store undersjøiske kabler mellom verdensdeler eller i lokale nett hos en bedrift eller skole.
Digital informasjon skiller seg fra brev ved at den deles opp i svært mange små datapakker. Dersom en datapakke blir borte på veien, noe som ofte skjer, trenger ikke all informasjonen sendes på nytt. I tillegg er det systemer som sjekker at datapakker faktisk kommer frem og med riktig innhold. God datasikkerhet sørger for at uvedkommende ikke får tilgang til datapakkene.