Fridtjof Nansen var en norsk polfarer og forsker. Nansen jobbet også mye med menneskerettigheter og humanitært arbeid.
Nansen ble særlig kjent for å gå over Grønland på ski, og som leder av Fram-ekspedisjonen over Polhavet.
I 1922 fikk han Nobels fredspris for sitt arbeid med å hjelpe flyktninger etter første verdenskrig. Som forsker ble Nansen blant annet kjent for sine undersøkelser av havet og livet som finnes der.
Fridtjof Nansen ble født i Oslo i 1861. Familien bodde like ved skogen, og Nansen dro ofte på turer for å jakte og fiske.
I 1881 begynte Nansen å studere zoologi ved universitetet. Året etter ble han med på en selfangstbåt mellom Jan Mayen og Østgrønland. I 1884 gikk han alene på ski fra Bergen til Oslo og tilbake til Bergen.
I 1888 tok han en doktorgrad der han undersøkte hvordan nervesystemet til forskjellige dyr var bygget opp.
Bilde fra ekspedisjonen med Fram i 1893–1896. Fredrik Hjalmar Johansen og Sigurd Scott-Hansen måler solhøyden sommeren 1895.
I 1888 ledet Nansen den første ekspedisjonen på ski over Grønlands innlandsis. Sammen med fem andre brukte Nansen nesten 50 dager på denne turen. De måtte bo på Grønland over vinteren fordi siste båt hadde gått.
Etter turen skrev Nansen en bok om inuittenes måte å leve på. Han var bekymret for at kulturen deres ville forsvinne. Nansen beundret hvordan inuittene hadde tilpasset seg det kalde klimaet i Arktis.
I 1893 dro Nansen med en gruppe på 13 personer fra Oslo i båten «Fram». Målet med ekspedisjonen var vitenskapelige undersøkelser av Polhavet.
Etter rundt 20 måneder på havet startet Nansen og Hjalmar Johansen å gå mot Nordpolen på ski. De nådde ikke helt fram, men kom tilbake med mye kunnskap om isen og havet rundt Nordpolen.
Nansens ekspedisjoner la grunnlag for mange senere polarekspedisjoner både til Sydpolen og Nordpolen. Blant annet ga han råd til Roald Amundsen, som ledet den første ekspedisjonen til Sydpolen i 1911.
Etter første verdenskrig jobbet Nansen mye med humanitært arbeid. Han ledet blant annet et stort hjelpearbeid som var med på å redde millioner av russiske, ukrainske og armenske flyktninger fra sultkatastrofe.
Nansen samlet inn mye penger til flyktningene. I tillegg var han hovedpersonen bak «Nansenpasset», som tillot flyktninger å søke innreise i ulike land.
Fridtjof Nansen døde hjemme i Bærum i 1930. Etter hans død ble eiendommen gitt til Universitetet i Oslo. Fra 1958 har Fridtjof Nansens Institutt forsket på blant annet klima og miljø.
