Forskjellige strykeinstrumenter tett sammen.
Strykeinstrumenter har strenger som blir spilt på med en bue. På bildet ser man fiolin, bratsj og cello.
Foto av strykeinstrumenter.
Av /Shutterstock.
Nærbilde av hardingfele. Selve fela har utskjæringer i treverket og der strengene er festet, er det pyntet med innfelte blomster i hvitt og grått.
Hardingfele er en norsk variant av fiolin. Den har strenger under de vanlige fire strengene. Det gjør at instrumentet får en helt spesiell klang. Hardingfela er ofte vakkert pyntet.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Strykeinstrumenter er instrumenter hvor man stryker en bue over strengene for å lage lyd. De vanligste strykeinstrumentene er fiolin, bratsj, cello og kontrabass.

Strykeinstrumenter er vanligvis laget av tre. De har fire strenger med fire forskjellige toner. Man bestemmer hvilken tone strengen skal ha ved å stramme eller slakke strengen. Det kalles å stemme instrumentet.

Bruk

Musikeren lager forskjellige toner ved å presse ned strengene med fingrene på venstre hånd. Buen blir holdt i høyre hånd og strykes over strengene. Da begynner strengene å vibrere og lage lyd.

Buen er en tynn stav av tre hvor det er spent fast hår i hver ende. Hårene kommer vanligvis fra halen til en hest. Det er hårene man stryker mot strengene.

Hvis man presser buen hardt ned mot strengene, blir det sterk lyd. Hvis man stryker buen lett over strengene, blir det svakere lyd. Man kan også spille på instrumentet uten bue. Da bruker man fingrene til å plukke på strengen. Det kalles pizzicato.

Fiolin

Fiolin er det minste av strykeinstrumentene. Fiolin kalles også for fele. Den har de lyseste tonene av strykeinstrumentene.

Fiolinen blir brukt i mange forskjellige sjangre. Den er et vanlig soloinstrument, og er også et fast instrument i symfoniorkester.

I Norge finnes en egen type fiolin som kalles hardingfele. Den har fire strenger, akkurat som den vanlige fiolinen, men i tillegg har den fire eller fem strenger som ligger under de vanlige strengene.

Bratsj

Bratsjen er litt større enn fiolinen, men man holder den på samme måte når man spiller på den. Den har litt dypere toner enn fiolinen.

Bratsjen er et fast instrument i symfoniorkester, men er også et soloinstrument.

Cello

Nærbilde av en kontrabass. En musiker stryker buen over strengene.
Kontrabass er det største strykeinstrumentet. Musikeren står eller sitter på en høy krakk når hen spiller.
Foto av kontrabass.
Av .

Cello er det nest største strykeinstrumentet. Den som spiller, sitter på en stol og har instrumentet mellom knærne, lent inn mot kroppen. Selve celloen står på en pigg på gulvet. Cello har de nest dypeste tonene.

Cello er et fast instrument i symfoniorkester, men er også et soloinstrument. Cello er et viktig instrument i klassisk musikk, men brukes også av og til i andre sjangere.

Kontrabass

Kontrabass er det største strykeinstrumentet. Den har også de dypeste tonene. Av og til kan kontrabasser ha fem strenger.

Instrumentet står på en pigg på gulvet. Den som spiller, står eller sitter på en høy krakk bak instrumentet.

Kontrabass blir brukt i mange forskjellige sjangre. Det er et viktig instrument i klassisk musikk og jazz. Det er et fast instrument i symfoniorkester.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jan Sverre Knudsen
Professor, OsloMet – storbyuniversitetet