Kirurgen og sykepleieren står i en operasjonsstue, et rent rom med en seng i midten, hvor pasienten skal ligge, og medisinsk utstyr rundt.
Kirurgen og sykepleieren forbereder seg til operasjon. De har vasket hendene og har på seg heldekkende frakk, munnbind, hette og hansker.
Forberedelser til operasjon
Av /NTB.

Operasjon er når en kirurg, en annen lege eller en tannlege behandler en pasient ved å skjære i kroppen. Før en operasjon får pasienten bedøvelse.

Ofte er operasjoner planlagt lenge i forveien, for eksempel hvis man trenger en protese i hoften. Andre ganger skjer det noe plutselig, for eksempel en bilulykke eller et hjerteinfarkt, som gjør at noen trenger operasjon raskt. Det kalles akutt operasjon.

Bedøvelse

Bedøvelse gjør at pasienten ikke kjenner smerte. Man kan få bedøvelse i en liten del av kroppen, det kalles lokalbedøvelse. Eller man kan få bedøvelse i hele kroppen. Da blir pasienten bevisstløs og merker ikke at operasjonen skjer. Det kalles narkose.

Før en operasjon

Bildet er fra et sykehus. Pasienten ligger i en MR-maskin med hodet først. MR-maskinen er formet som en stor trommel med en sentral åpning og tar opp mesteparten av rommet. En lege sitter og følger med på undersøkelsen. Legen har et panel med valgmuligheter og en skjerm hvor MR-bildene fra maskinen vises.
Før en operasjon kan kirurgen bestille bilder for å se hvordan kroppen ser ut inni. Pasienten på bildet blir undersøkt i en MR-maskin.
Undersøkelse før operasjon
Av /Shutterstock.

Operasjoner kan være raske og enkle, da kan pasienten komme til en poliklinikk og reise hjem samme dag. Andre operasjoner tar lang tid og krever at pasienten får narkose. Da må pasienten ligge på sykehus etterpå.

Før en operasjon er det kirurgens ansvar at pasienten får nok informasjon om det som skal skje. Pasienten trenger informasjon for å gi sitt samtykke.

Når man skjærer i kroppen, lager det også sår. Kirurgen må derfor vurdere om pasienten tåler en operasjon. Kirurgen samarbeider med andre typer helsepersonell om å undersøke pasienten og hente inn informasjon om helsa deres. For eksempel kan de ta blodprøver, måle hvordan hjertet eller hjernen fungerer, eller ta bilder.

I akutte situasjoner der noen er hardt skadet, må man ofte operere raskt for å redde livet til pasienten. Da kan det være for lite tid til å skaffe informasjon om helsa.

Under en operasjon

En pasient ligger på en benk midt i en operasjonssal. Alle personene i rommet har på seg rent, beskyttende utstyr. Det er satt opp en gardin mellom operasjonsområdet og hodet til pasienten. Anestesilegen sitter ved hodeenden og ser på skjermer med livstegnene til pasienten. Hun styrer medisinene som bedøver pasienten. Kirurgene og den ene sykepleieren står rundt operasjonsområdet, under sterkt lys.. Den andre sykepleieren står ved en tralle med diverse operasjonsutstyr.

Anestesilegen sitter nærmest hodet til pasienten og passer på at hen puster, får nok narkose og at kroppen har det bra. Bak gardinen står to kirurger og opererer. De får hjelp av en sykepleier.

Operasjon
Av /NTB.

Under en operasjon er det mange mennesker som samarbeider. Kirurgen er en lege som er spesialist i å operere. En anestesilege har ansvaret for å gi pasienten bedøvelse underveis i operasjonen. En sykepleier som er spesialist på operasjoner er ansvarlig for utstyret. Operasjoner foregår i et rom som er veldig rent. Dette rommet kalles en operasjonssal eller en operasjonsstue. Alle som skal inn der må være helt rene for å unngå at pasienten får infeksjon. Man må derfor vaske hendene veldig nøye. Som regel har man også på seg spesielle klær, hansker, munnbind og en type lue.

Det er kirurgen som gjør selve operasjonen. Større operasjoner i kroppen kan gjøres på flere måter. Ved en åpen operasjon skjærer kirurgen hull i huden, slik at hen får tilgang til organene inni kroppen. Andre ganger lager hen små hull i huden og stikker inn et kamera og de instrumentene hen trenger gjennom hullene. Pinsett og kniv er eksempler på instrumenter i denne sammenheng. Kirurgen opererer mens hen ser hva hen gjør på en skjerm. Dette kalles kikkhull-kirurgi.

Etter en operasjon

Etter operasjonen må kirurgen sjekke at pasienten ikke har blitt syk eller skadet. Over tid må leger følge med på at operasjonen virket som den skulle og at sårene gror.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Geir Sverre Braut
Professor, Høgskulen på Vestlandet