Menneskerettigheter er rettigheter og friheter som alle mennesker har, fordi de er mennesker.
Grunnlaget for menneskerettighetene er at alle mennesker er like mye verd.
Menneskerettighetene tar utgangspunkt i hva mennesker trenger for å leve gode og frie liv. En rettighet er noe man har krav på.
Man får menneskerettigheter når man blir født og har dem til man dør.
Alle mennesker har rett til:
Menneskerettighetene gjelder for alle mennesker. Nasjonalitet, alder, kjønn, legning, etnisitet eller livssyn har ingen betydning.
Den store organisasjonen FN, der nesten alle land i verden er med, laget en erklæring om menneskerettigheter i 1948. Det er en liste over rettigheter for alle mennesker som blir kalt menneskerettserklæringen.
Ideen var at hvis alle mennesker fikk de samme rettighetene ville alle få leve i frihet og trygghet, og det ville ikke bli mer krig. Hvis folk blir behandlet likt og rettferdig, er det større sjanse for at de kan leve sammen i fred. Man kan derfor si at menneskerettighetene er med på å verne om freden.
I tillegg har FN laget mange avtaler som sier mer om ulike typer menneskerettigheter, for eksempel barns rettigheter. FN følger med på om landene i verden bryter menneskerettighetene.
I Europa har nesten alle landene blitt enige om en avtale som heter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som forkortes EMK. En konvensjon er en avtale mellom land. Det finnes en egen domstol som bestemmer om et land har brutt reglene for menneskerettigheter i EMK.
Selv om menneskerettighetene gjelder for alle og alltid, finnes det mange eksempler på at de brytes.
Eksempler på brudd på menneskerettighetene:
I Norge står det i Grunnloven at staten må passe på menneskerettighetene til alle som bor i landet. Grunnloven inneholder også mange viktige menneskerettigheter, for eksempel at alle har lov til å mene det de vil og at ingen kan komme i fengsel uten å ha gjort noe galt.
I tillegg finnes det en egen norsk lov om menneskerettighetene.
FN har sagt at Norge må bli bedre på å passe på noen av menneskerettighetene. For eksempel bør ikke staten ha folk som ikke er dømt av en domstol for lenge i fengsel, det som heter varetektsfengsel.
