Foto av konfirmasjon.
I Den norske kirke ber presten for konfirmantene. Det kalles en forbønn. Bildet viser konfirmasjonen til prinsesse Ingrid Alexandra. Til venstre står sogneprest Karoline Astrup, og til høyre er biskop Kari Veiteberg.
Foto av konfirmasjon.
Av /NTB.

Konfirmasjon er vanligvis et ritual som viser at man går fra barndom til voksenliv.

Ordet konfirmasjon betyr bekreftelse. Det begynte som et kristent ritual der dåpen ble bekreftet. Det vil si at den som ble konfirmert ga et løfte om å fortsette å være kristen. Dette blir ikke gjort i dag. I stedet ber presten for konfirmanten.

Ritualet er forskjellig i ulike kristne retninger. Det er også forskjellig hvor gammel man er når man blir konfirmert. I De ortodokse kirkene konfirmeres små barn ved at de velsignes med hellig olje. Dette skjer samtidig som de døpes.

I dag finnes det flere typer konfirmasjoner som ikke er kristne. Humanistisk konfirmasjon er ett eksempel.

I Norge er det mest vanlig å konfirmeres det året man fyller 15. Når man fyller 15 år, er man religiøst myndig ifølge norsk lov. Det betyr at man kan bestemme selv hvilket trossamfunn man vil tilhøre.

Konfirmasjon i Den norske kirke

Ungdommer i hvite kapper som holder tente lys. Flere har trekors rundt halsen.
I den katolske kirke regnes konfirmasjonen som et sakrament, som er en hellig handling. Norske katolikker konfirmeres vanligvis i 15-årsalderen. I andre land er det vanligere å konfirmeres i 10–12-årsalderen.
Foto av konfirmasjon i en katolsk kirke
Av /DPA/NTB Scanpix.

For å konfirmeres i Den norske kirke må man være døpt. Man kan bli døpt samme år som man blir konfirmert.

Før konfirmasjonsdagen får konfirmantene undervisning i kristen tro av noen fra kirken. Det kan være en prest eller kateket. En kateket er en person som jobber og underviser i kirken.

Undervisningen foregår på flere måter, både som gruppesamlinger og gudstjenester. Mange drar også på leir.

På konfirmasjonsdagen er man i kirken. Da ber presten for hver enkelt konfirmant.

Før var det vanlig at alle ungdommer i Norge konfirmerte seg. Nå blir det stadig færre konfirmanter i Den norske kirke.

Humanistisk konfirmasjon

En sal med mange mennesker som sitter og ser opp mot en scene. Alle er pyntet med fine klær.

Humanistisk (borgerlig) konfirmasjon i Oslo Rådhus i mai 2003.

Av /NTB Scanpix.

I Norge er det Human-Etisk Forbund som arrangerer de fleste konfirmasjonene som ikke er religiøse. Undervisningen foregår på flere måter. Det kan være samlinger i grupper, og ofte drar konfirmantene på leir.

På konfirmasjonsdagen er det en høytidelig seremoni der familie og venner er gjester.

Historie

Konfirmasjon ble innført i Norge i 1736. Da var det sånn at alle var nødt til å konfirmere seg. Man måtte være konfirmert for å få lov til å gifte seg.

Det var tvungen konfirmasjon frem til 1912. Etter dette kunne man selv velge om man ville konfirmeres.

Konfirmantene fikk undervisning både på skolen og i kirken. Selve konfirmasjonsdagen måtte de svare på spørsmål og bevise at de hadde lært det som kirken bestemte at de skulle kunne. Dette ble kalt overhøring.

På midten av 1900-tallet ønsket noen et ritual for overgangen fra barndom til voksenliv som ikke var religiøst. De laget en forening som skulle arrangere konfirmasjoner som ikke var kristne. Dette ble kalt borgerlig konfirmasjon.

Den første borgerlige konfirmasjonen i Norge ble holdt i Oslo i 1951. Navnet ble endret til humanistisk konfirmasjon i 2005.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Berit S. Thorbjørnsrud
Professor, Universitetet i Oslo