Hoggorm-hunn
Lisens: Begrenset gjenbruk
Foto fra Lushage

Hoggorm har et sikksakk-mønster langs ryggen

Hoggorm er den eneste giftige slangen som finnes i Norge. Slanger er krypdyr som ikke har bein.

Hoggorm lever i hele Europa og mye av Asia. I Norge finnes den så langt nord som Nordland og så høyt oppe som til tregrensa. Folk har sett den på Hardangervidda også.

Beskrivelse

En voksen hoggorm er vanligvis omtrent 60 cm lang, men de kan bli så mye som 90 cm. De veier mellom 150 og 200 gram, like mye som en stor sjokoladeplate. Hunnen er ofte lengre og tykkere enn hannen.

Hoggormen har et spesielt sikksakkmønster på ryggen. Det kan være vanskelig å se mønsteret på grunn av fargen. Noen hoggormer er nesten helt svarte. Den varianten er vanlig i nord. Det er fordi svart tar opp mer varme, og hoggormen trenger varme for å leve. Hunnen har ofte lysebrun farge med mørkebrunt mønster.

Levevis

De fleste hoggormer blir omtrent 12 år gamle. Noen kan leve til de blir 25. Hoggormen liker seg best i tørr skog og lyng. Den liker å ligge i sola. Den bor både på fjellet og ved sjøen, og er stort sett bare aktiv om dagen.

Hoggormen spiser ofte små gnagere, frosker og firfisler. Den dreper dyrene med gifttenner. Hvis den har mulighet, spiser den også fugler og egg. Den spiser ikke hver dag. En voksen hunn trenger omtrent 25 mus i løpet av sommeren for å overleve.

Hoggormen er vekselvarm. Det vil si at den varmes opp av temperaturen rundt seg. Når det er kaldt, er ormen treig. Da legger den seg gjerne på en stein i sola eller på varm asfalt og samler varme.

Rundt september går hoggormen i hi. Da finner den en tørr og lun hule, ofte i en bakke som får sol. Så sover den der hele vinteren, til mars eller april. Flere hundre ormer sover gjerne sammen.

Formering

Når det blir varmt nok i været om våren, våkner hoggormene etter vinteren. Så kryper de ut og parer seg. De fleste slanger lenger egg, men giftslanger som hoggormen føder ungene. Vanligvis legger de omtrent 10 egg rundt september. Med det samme ungene er født, må de klare seg selv. Ungene kan også drepe dyr med gifttennene sine.

Gift

Hoggormen har to hule gifttenner i overkjeven som brukes til å sprøyte ut gift. Giften blir laget i kjertler, og så lagres den i en hule i ganen. Derfra går giften i kanaler gjennom overkjeven og inn i gifttennene. Til vanlig er tennene brettet inn. Når hoggormen føler seg truet, kommer tennene fram, og den er klar til å sprøyte gift inn i fienden.

Giften ligner på magesyre, og den har to oppgaver:

  1. Giften skal drepe byttedyr.
  2. Giften skal begynne å bryte ned maten.

Hoggormen liker ikke å sløse med giften sin, så den biter ikke mennesker hvis den ikke blir veldig skremt.

Gifttennene er veldig korte. De kan ikke bite gjennom tykke ullsokker eller støvler. Nesten ingen mennesker dør av hoggormbitt, men det kan gjøre vondt å bli bitt. Det er viktig å dra til lege hvis man blir bitt, særlig for barn.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eli Knispel Rueness
Dr. scient., Universitetet i Oslo