Illustrasjon

B og B’ er brennpunktene i ellipsen. A og A’ er den store aksen, og a og a’ er den lille aksen. Ellipsens sentrum er der aksene møter hverandre, i C.

Av /Store norske leksikon ※.

Ellipse er en kurve som ser litt ut som en sirkel som er blitt trykt flatere. Ellipser kan være helt avlange eller nesten helt runde.

Brennpunkter

En ellipse har to spesielle punkter. De kalles brennpunkter.

Legger man sammen avstanden fra hvert brennpunkt til et punkt på ellipsen, får man samme svar uansett hvilket punkt man velger på ellipsen. Det betyr at man kan tegne en ellipse ved å feste endene av en snor i hvert sitt brennpunkt og så med stram snor føre en penn rundt.

Hvis avstanden mellom brennpunktene er stor, er ellipsen avlang. Ligger de nær hverandre, er den mer sirkelrund. Hvis de to brennpunktene er på samme sted, blir ellipsen er sirkel. Da er sentrum i sirkelen det stedet brennpunktene er.

En ellipse har to halvakser. De står vinkelrett på hverandre. Hvis lengden av den ene er a og lengden av den andre er b, så er arealet av ellipsen lik πab. π (pi) er et tall som er omtrent 3,14.

Planetbaner

Planetene går i elliptiske baner rundt Solen, med Solen i det ene brennpunktet. Dette fant den tyske astronomen Johannes Kepler ut på 1600-tallet. Det samme gjelder andre himmellegemer som går i bane rundt Solen, for eksempel asterodier og dvergplaneter.

Banene til Jorda og de andre planetenes er nesten helt runde som sirkler.

Noen kometer har også elliptiske baner, men disse kan være svært avlange. Det gjør at kometene sjelden er i nærheten av Jorda.

Formen på Jorda

Jorda er ikke helt kuleformet, men svakt elliptisk. Den er litt flatere ved polene. Lengdegradene som går fra Nordpolen til Sørpolen er ellipser.

Andre himmellegemer har lignende form. For eksempel er Jupiter mye flatere enn Jorda. En av Jupiters måner, Telesto, er veldig flat.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Torgeir Aambø
Stipendiat i matematikk, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet