Arkeologer på utgraving av en steinalderboplass på Hardangervidda.
Arkeologi er et fag innenfor historie som handler om å finne ut hvordan menneskene levde i eldre tider. En person som kan faget arkeologi kalles arkeolog.
Arkeologer undersøker og forsker på rester og spor etter mennesker. Mange av disse restene og sporene må graves fram.
En av de vanligste oppgavene til en arkeolog er å grave i jorda for å finne spor etter mennesker som har vært der for lenge siden. Dette kalles å gjøre utgravinger. Når man gjør utgravinger kan man for eksempel finne rester av:
Det finnes flere typer arkeologi. Noen arkeologer studerer perioder før mennesket kunne bruke metall, eller hadde laget skriftspråk, for eksempel steinalderen.
Fra menneskene fikk skriftspråk, begynte de å skrive om hvordan de hadde det, og hva som skjedde der de var. Da kan arkeologene også lese tekster, for å finne ut hvordan menneskene levde. Tekstene kan gjøre det lettere å skjønne hvordan menneskene levde da teksten ble skrevet. Det finnes for eksempel tekster fra den greske antikken og middelalderen.
En type arkeologi heter marinarkeologi. Der studerer man mennesker som levde ved og av sjøen. I marinarkeologi blir for eksempel skipsvrak på bunnen av havet undersøkt nøye. Man forsker også på havner, naust og ting som ble brukt av folk langs kysten.
Felles for all arkeologi er at man deler oppgavene i tre deler:
En viktig oppgave i arkeologi er å finne ut hvilken tid det man har funnet er fra. Det kalles å datere noe. Her brukes det flere metoder. Blant annet C-14-metoden og dendrokronologi.
I C-14-metoden måles mengden av radioaktiv stråling fra karbon i det som er funnet. C-14-metoden kan gi en ganske nøyaktig datering.
En annen måte å datere på er å telle årringer i et stykke tre. Det kan man for eksempel gjøre i en tømmerstokk som er brukt i en bygning. Denne metoden kalles dendrokronologi.
Noen viktige arkeologiske funn i Norge er:
