De ti bud er en samling med regler som står i Bibelen. De er viktige i kristendommen og jødedommen.
De ti bud står i to av Mosebøkene. Mosebøkene blir lest både av jøder og kristne. Dette er tekster som både er en del av den kristne bibelen og den jødiske bibelen som kalles Tanakh.
I den kristne bibelen står Mosebøkene i Det gamle testamentet. I Det nye testamentet er det flere historier om hvordan Jesus forklarte folk hvordan de skulle forstå budene.
De ti bud handler om hvordan man skal tilbe Gud. De handler også om samfunnet og sosiale ordninger som ekteskap, familie, eiendom og rettsvesen. Budene viser hva du skal gjøre og hva du ikke skal gjøre.
Dette er den versjonen av De ti bud som brukes i blant annet Den norske kirke.
Budene er inndelt litt forskjellig i jødedommen og forskjellige kristne retninger.
Ifølge Mosebøkene var jødene på den tiden på vandring i ørkenen. Det er Moses som ledet dem, etter at de hadde flyktet fra Egypt. Ifølge disse tekstene viste Gud seg for Moses på toppen av Sinaifjellet. Der ga han Moses de ti bud. Budene var skrevet på to tavler av stein.
Steintavlene ble lagt i en spesiell kiste som ble kalt paktens ark. Jødene oppfattet den som svært hellig. Fordi jødene var på vandring, ble paktens ark plassert i et telt de brukte som tempel. Teltet kunne de flytte med seg.
Senere bygget jødene et ordentlig tempel i Jerusalem. Der ble paktens ark oppbevart i det innerste og helligste rommet. Senere forsvant paktens ark, og ingen vet hva som skjedde med den.
Man vet ikke sikkert når historiene om Moses og de ti bud ble skrevet ned. Men man mener at de har blitt skrevet om flere ganger. Den teksten som man kjenner i dag er kanskje ca. 2500 år gammel.
