romersk arkitektur – Lille norske leksikon

En gammel bro i tre etasjer med bueganger over en elv. Foto — En *akvedukt* med buer i tre høyder, fra da Frankrike var en del av Romerriket. Den øverste etasjen fraktet vann til byen Nîmes. Den nederste høyden ble senere bygget ut for å få plass til en bred vei.

Foto av akvedukten ved Nimes

Av Supachai Katiyasurin/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Romersk arkitektur er hus og andre bygninger som ble bygd i Romerriket. Romerriket var et kjempestort rike over store deler av det som nå er Europa og Afrika. Det fantes fra omkring år 500 fvt. til omkring år 400 evt.

Buer og buete tak er typiske for romersk arkitektur. I tillegg ble romerne veldig gode til å lage murstein, som de brukte til å bygge store bygninger med. Eksempler på romersk arkitektur er:

triumfbuer
akvedukter
badehus
kirkebygg som kalles basilika
templer
villaer og palasser
amfiteater

Buer

En triumfbue med en stor buet åpning i midten, og en liten buet åpning på hver side. Bygget er pyntet med søyler, figurer og tekst. Foto — Denne triumfbuen er for keiser Septimius Severus og ble bygget i år 203 i Roma.

Foto av triumfbue

Av Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det var romerne som begynte å bygge runde buer. Den romerske buen er formet som en halvsirkel, og kalles også rundbue. Rundbuer finnes i mange romerske bygninger, for eksempel i innganger.

Triumfbuer ble bygget til ære for keisere som hadde vunnet i krig. Triumf betyr seier, og den store buen skulle minne alle som så den på hvor mye makt keiseren hadde.

Akvedukt betyr vannvei. Vannveiene var romernes måte å få vann fra innsjøer i fjellene ned til byene de bodde i. Det fantes akvedukter flere steder i Romerriket. Noen av dem var flere mil lange. Mange av akveduktene finnes fortsatt i dag, men er ikke i bruk.

Hvelv og kupler

Et hvelvet tak fotografert fra gulvet inne i rommet. Rommet har en sirkulær form og hvelvingen har form som en kuppel med et hull for innslipp av lys øverst. Foto — Kuppelen i *Pantheon* er 43,3 m i diameter. Det er den største kuppelen i mur som noen gang er bygget. Kuppelen fra år 125 viser hvor mye arkitektene i Romerriket kunne om å bygge buer og hvelv. Bygningen ble bygget av keiser Trajan noen år før han døde i år 117.

Foto av kuppelen i Pantheon

Av Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Et hvelv er et buet tak innendørs. Romerne hadde lært seg å støpe i betong. Det gjorde at de kunne bygge forskjellige typer hvelv.

Kuppelen regnes som den mest geniale konstruksjonen romerne fant opp. En kuppel er et hvelv som er formet som en halvkule. Kuppelen i Pantheon i Roma har en diameter på 43,3 meter. Det er den største kuppelen av mur som noen gang er bygget.

Romerne likte at bygninger hadde mange rom. De bygde store badehus som alle kunne bruke. Badehusene var store. Rommene i badehusene hadde forskjellig form og forskjellige typer hvelv. I keisernes villaer og palasser er det også hvelv.

Arkitektur i byene

Det var vanlig at en romersk by ble bygget ut fra to hovedgater. Der hovedgatene krysset hverandre, laget romerne et torg. Rundt torget lå alle de offentlige bygningene. Torget het forum.

Husene folk bodde i kunne ha flere etasjer. Hus som ble bygget rundt en gårdsplass eller hage, kalles atriumhus.

I store byer fantes det også amfiteatere som var arenaer for kamper med gladiatorer og dyr.

Basilika

En basilika er bygning med en spesiell form. Bygget har en midtdel (kalt midtskip) og to eller flere sidefløyer (kalt sideskip). Inne i bygget er skipene delt med søyler. I midtskipet er det høyere under taket enn i sideskipene, og lys kommer inn fra vinduer høyt oppe på veggene.

Fra omtrent år 200 evt. bygget romerne basilikaer hvor de hadde markeder eller rettssaler. Etter hvert bygget de alle kirkene sine som basilikaer. Nesten alle kristne kirker fram til moderne tid er bygget som basilikaer.

Les mer i Lille norske leksikon

Romerriket
antikken
arkitektur

Faktasjekk av

Jon Wikene Iddeng

Førsteamanuensis II i antikkens historie, Universitetet i Sørøst-Norge