hellige skrifter i hinduismen

Shruti betyr «det som er hørt». Hinduismen forteller at hellige personer hørte disse tekstene direkte fra gudene. De husket dem og fortalte dem videre. Først ble disse tekstene lært utenat og fortalt videre, men etter mange hundre år ble de skrevet ned.

Språket som blir brukt i de eldste hellige skriftene heter sanskrit. Sanskrit er et gammelt indisk språk. Hinduene mener at språket kommer fra gudene, og at det er det eldste språket i verden. Sanskrit er et hellig språk som ikke er i vanlig bruk lenger. De tekstene som ble skrevet ned heter Veda.

De eldste hellige skriftene heter Veda. Hinduene tror at tekstene ikke er skrevet av mennesker, men at innholdet i dem ble hørt av hellige, vise menn. Tekstene ble fortalt muntlig i mange hundre år før de ble skrevet ned. For hinduene er disse tekstene evige, og de forandrer seg aldri.

Rigveda er de eldste skriftene i Vedaen. Her er det 1028 sanger fordelt på ti bøker. Disse tekstene er minst 3000 år gamle. De inneholder hymner. Hymner er hellige sanger som blant annet hyller gudene eller forteller om hvordan verden ble skapt. Noen av disse hymnene brukes i dag i hellige handlinger i tempelet.

Upanishadene er de nyeste av vedaskriftene. De består av over 100 tekster. Disse tekstene handler om å forstå verden og hvordan alt henger sammen. For mange hinduer er det viktigste ved disse skriftene at de forklarer forholdet mellom menneskets sjel og verdens sjel.

Smriti betyr «det som er husket». Dette er tekster som er blitt skrevet av mennesker.

Eksempler på dette er

• Puranaene, som er samlinger av fortellinger om gudene.
• Ramayana, som handler om guden Ramas liv.
• Mahabarata, som er verdens lengste diktverk. Det er cirka fire ganger så langt som Bibelen. Det handler om kampen om et kongerike i Nord-India. Guden Krishna er viktig i fortellingen.

Det blir stadig skrevet nye dikt, skuespill, sanger og fortellinger om gudene. Smriti-litteraturen er altså voksende.

• hinduisme
• høytider i hinduismen
• India