Birøkt er å stelle bier for å samle inn honning som biene lager i bikuber.
En birøkter jobber med en bikube som står i skogen. Birøkteren har på seg en tett drakt, hansker og en hatt med nett for å beskytte seg mot biene.
Bikuber
En tegning av en tavle i en bikube. I midten (blått) ligger cellene hvor de nye biene blir til. Utenfor lagrer biene pollen (rødt). Ytterst ligger honningen (gult). Tavlene henger på lister inne i kuben.
Ville honningbier lever i trestammer, døde trær eller i bakken. Birøktere har sine honningbier i bikuber. En bikube består av flere kasser stablet oppå hverandre. Kassene er laget av isopor eller tre. Biene liker best å ha det varmt, men tåler at det blir kaldt ute om vinteren. Da går biene i dvale. Inne i bikuben er temperaturen mellom 10 og 30 grader.
Inne i kassene henger fem eller seks tavler av voks i rammer. En tavle er på størrelse med et A4-ark. Tavlen er bygget opp av flere hundre celler med seks kanter. En celle er omtrent like stor som en grønn ert.
Cellene i midten av bikuben inneholder egg. Eggene klekkes til larver som senere blir nye bier. Cellene utenfor midten brukes til lagring av pollen. De ytterste cellene inneholder honning.
Bisamfunnet
Honningbier jobber med vokstavlen.
Om sommeren kan en bikube inneholde 50 000–60 000 bier. Én av biene er dronning. Resten kalles droner (hannbier) og arbeidere (hunnbier). De ulike typene bier har ulike jobber.
Dronningens jobb er å lage nye bier. Hun kan legge 2000 egg i døgnet.
Dronenes jobb er å befrukte dronningen, slik at eggene hennes blir til larver. Dronene dør etter paringen.
Arbeiderne flyr ut av bikuben for å lete etter områder med pollen og nektar. Noen arbeidere tar bare i mot pollen og nektar fra de andre biene. Deres jobb er å fôre larvene og bygge kaker av bivoks. De vokter samtidig inngangen til bikuben, slik at andre insekter ikke skal komme inn.
Både ville og tamme bier er viktige for pollinering (befruktning) av planter, frukt og bær. Ville bisamfunn minker veldig, noe som er en trussel for produksjon av mat i Norge og andre land.
Honning
Honningbiene samler nektar fra ulike blomster, for eksempel bringebær, kløver og lyng. De blander nektaren med et stoff de har i kroppen og legger blandingen i cellene i vokstavlen. Så tørker de nektaren ved å slå med vingene sine og lukker cellene med voks. Når vannet er ute av blandingen, er honningen flytende og ferdig.
Birøkteren tar tavlene ut av kuben og stikker hull på voksen. Deretter settes tavlene i en maskin kalt slynge, som tømmer tavlene for honning.
I bytte mot honningen som tas ut, gir birøkteren sukker som mat til biene.
