Flagg med striper

Transpersoner har et eget pride-flagg med lyseblå, lyserosa og hvit stripe. Lyserosa står for jenter. Lyseblått står for gutter. Hvitt står for mennesker som bryter med normen for kjønn, som har flytende kjønnsidentitet eller som får behandling mot kjønnsinkongruens.

Transflagget
Av /Shutterstock.

Transpersoner er personer som kjenner seg igjen i et annet kjønn enn det som ble registrert da de ble født. Når man registrerer kjønn, ser man på kjønnsorganene til babyen.

Transgutter kjenner seg som gutter, selv om de ikke ble født med penis. Transjenter kjenner seg som jenter, selv om de ikke ble født med vulva.

Det motsatte av trans er cis. Cis-personer føler seg som det kjønnet som ble registrert da de ble født. Å være cis er aller vanligst. Personer som verken regner seg som mann eller kvinne, kan kalle seg ikke-binære. Noen transpersoner omtaler seg selv som skeive.

Kjønnsuttrykk

Elliot Page med kort hår, dressbukse og åpen skjorte med t-skjorte under. Brystet er flatt. Personen har ikke på seg synlig sminke.
Elliot Page er en skuespiller og transmann.
Foto av Elliot Page
Av /NTB.

De fleste viser hvilket kjønn de har på én eller flere måter. Dette kalles kjønnsuttrykk. Man kan vise det på flere måter:

  • navn
  • klær
  • hårsveis
  • sminke
  • å bli omtalt som han eller hun

En del transpersoner velger å kle seg som det kjønnet de føler seg som. Noen veksler mellom å uttrykke at de er kvinne eller mann.

Noen velger et navn som er et klart jente- eller guttenavn. Andre velger et navn som brukes av både gutter og jenter, eller å ha både et guttenavn og et jentenavn. Hvis man velger vekk det navnet man fikk da man ble født, kalles det gamle navnet dødnavn.

Noen velger å bytte hvilket pronomen de vil bli omtalt med. En transmann kan for eksempel ønske at andre bruker pronomenet han når de snakker om ham. Noen vil heller bruke et pronomen som verken er mannlig eller kvinnelig, for eksempel hen. Å omtale en person med feil kjønn, kalles feilkjønning.

Biologisk kjønn og juridisk kjønn

Hvilke kjønnsorganer man blir født med, bestemmes av hvilket biologisk kjønn man har. Det biologiske kjønnet er styrt av gener, og kan ikke endres.

Kjønnet som ble registrert ved fødsel, er det som blir juridisk kjønn. Det går an å bytte juridisk kjønn. Noen transpersoner velger å endre juridisk kjønn, slik at det passer med hvordan de føler seg. Da får de nytt personnummer. I Norge må man være 16 år før man selv får velge å bytte navn og juridisk kjønn. Hvis man vil bytte før det, må man få lov av foresatte.

Bryter med normer

Laverne Cox med halvlangt, krøllete hår med glitrende hårpynt. Håret minner om håret til den veldig kjente kvinnelige skuespilleren Marilyn Monroe. Personen har en topp med tynne stropper og dyp utringning. Øynene er sminket mørke, øyenvippene er markerte og på leppene er det sterkt rød leppestift.
Laverne Cox er skuespiller og transkvinne.
Foto av Laverne Cox
Av /NTB.

En del mennesker mener at det bare er mulig å være kvinne eller mann, og at man ikke kan bytte kjønn. I mange land er det ulovlig å vise at man er trans.

I samfunnet er det mange forventninger til hvordan kvinner og menn skal oppføre seg, se ut eller leve livene sine. Dette kalles normer og er oppfatninger om hva som er vanlig, naturlig eller normalt. Å bryte med normer kan utløse negative reaksjoner fra folk rundt.

Å være trans er å bryte med normene, og ble lenge regnet som en psykisk sykdom. Selv om diagnosen ble fjernet i Norge i 2010, synes mange at det er vanskelig å fortelle at de er trans til andre.

Kjønnsinkongruens

Noen transpersoner opplever en sterk følelse av at kroppen er feil. Det kalles kjønnsinkongruens. Noen ønsker å endre på kroppen, slik at den passer dem bedre.

Organisasjon

Flere organisasjoner arbeider for at transpersoner skal få muligheten til å leve det livet de ønsker. Den største er Foreningen FRI, som kjemper for skeives rettigheter.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Reidar Schei Jessen
Forsker, Universitetet i Oslo