Stålorm er en øgle uten bein, som derfor ligner på en slange. Det er mange ting som skiller den fra de ekte slangene. Stålorm finnes over det meste av Europa og vestlige deler av Asia.
I Norge finnes stålorm oftest på lavlandet på Østlandet og Sørlandet.
Hodet til stålormen skiller seg fra slanger i Norge blant annet fordi de har øyelokk.
Stålormen ligner på en slange, men er en øgle uten bein. Det som skiller stålormer fra ekte slanger, er at:
Hannen har grå kropp, mens hunnen har gråbrun kropp med en mørk stripe langs ryggen. Hodet er ganske lite. Hele kroppen kan bli 45 centimeter lang. Stålormer er ikke giftige.
Stålormen lever i flere land i Europa.
Stålormer er vekselvarme dyr. Det betyr at de har samme temperatur i kroppen som det er i omgivelsene. Jo varmere det er, jo fortere kan de bevege seg. Om dagen holder de seg gjerne skjult i litt fuktige områder. Hvis det er sol kan de komme fram for å varme seg.
Stålormer spiser meitemark, snegler og andre små dyr. De lever i kanten av skogen eller i åpne skoger. De liker at plantene på bakken er litt høye.
Når stålormer blir redde, kan de kaste halen. Etterpå vokser det ut en kort hale, men stålormen blir ikke like lang igjen. Stålormer går i dvale om vinteren. Da legger den seg i hulrom mellom steiner eller i ganger som den selv graver ut.
Stålormer parer seg om våren. Det tar rundt tre timer. Hannen sprøyter sædceller inn i hunnen når de parer seg. Hunnen beholder eggene inne i kroppen. Dette heter indre befruktning. Etter noen måneder føder hunnen mellom 2 og 22 levende unger. Ungene er mellom 7 og 11 centimeter lange.
