Fotografi av en side i en gammel bok.
Landsloven fra 1274 er skrevet på norrønt, med latinsk skrift. Boken som er på bildet er antakelig fra perioden 1300–1325.
Foto av en side fra Landsloven.
Av .

Norsk språkhistorie er utviklingen av det norske språket fra urnordisk fram til moderne norsk. Språket har hele tiden utviklet seg, og det gjør det fortsatt.

Historiske hendelser, teknisk utvikling og politiske beslutninger har påvirket utviklingen av det norske språket. Det er vanlig å dele norsk språkhistorie inn i fire perioder, men periodene overlapper ofte hverandre:

  • Ca. 200 – 700: Urnordisk. Språket i urnordisk tid er skrevet ned med de eldre runene.
  • Ca. 700 – 1350: Norrønt. Norrønt er både gammelnorsk og gammel-islandsk. Det finnes mange tekster fra perioden, som sagaer. Noen er skrevet med runer, men de fleste er skrevet med latinsk skrift.
  • Ca. 1350 – 1525: Mellomnorsk. I denne perioden ble det norrøne skriftspråket litt etter litt erstattet av dansk skriftspråk. Det norske språket ble påvirket av nedertysk.
  • Ca. 1536 og framover: Moderne norsk. Denne perioden starter med reformasjonen, og er enda ikke avsluttet. De første århundrene ble dansk brukt som skriftspråk, med noen norske innslag. Etterhvert ble nynorsk og bokmål de to skriftspråkene i Norge.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Rolf Theil
Professor emeritus, Universitetet i Oslo