Grønlandssel lever nord i Atlanterhavet, fra Canada, rundt Grønland og østover til Russland. Området er merket rødt på kartet.
Grønlandssel er en sel som lever i Atlanterhavet fra Canada, rundt Grønland og Svalbard og til det østlige Russland.
Grønlandsselen går aldri opp på land, men lever i havet i nærheten av driv-is. Når den skal føde unger eller skifte pels, legger den seg opp på isen.
Grønlandsselen er 1,6–1,9 meter lang og veier 120–200 kilo. Voksne seler har grå pels og en stor mørk flekk på ryggen. Hodet kan være gulhvitt. Yngre seler har grå pels med svarte flekker. Nyfødte unger har helt hvit, lang pels.
Selene har et lite hode med værhår og tjukk kropp. Under huden har de et tjukt lag med fett som beskytter mot kulde. Fettet gir også næring til kroppen når det er lite mat.
Grønlandssel er sosiale dyr som lever i flokk. Når de ligger på isen for å føde eller skifte pels, kan de være flere tusen seler sammen. I vannet kan de svømme i grupper på flere hundre. Når de leter etter mat og spiser, deler de seg gjerne opp i mindre grupper.
Grønlandsseler spiser fisk, krill og krepsdyr. Det er mindre mat om vinteren, så de spiser mye om sommeren og høsten for å legge på seg fett de kan leve av om vinteren. En voksen hunn kan veie 80 kilo tidlig på sommeren, og legge på seg 65 kilo ekstra fram til oktober.
Grønlandsseler samler seg i tre forskjellige områder for å pare seg og få unger. Derfor deles arten opp i tre bestander:
Når selene ikke samler seg, lever de i havet og kan svømme over lange avstander.
Grønlandsseler kan bli over 30 år gamle.
Når grønlandsseler er mellom fire og åtte år, kan de få unger. Hannselene lager lyder og blåser bobler under vann for å lokke til seg hunnene. De parer seg under vann.
Mellom februar og mars året etter paring, samler hunnene seg på isen for å føde ungene. En hunn får én unge hvert år. Ungen blir født med en tjukk hvit pels uten fett under huden. Ungen får melk fra mora i tolv dager. Da ligger den bare på isen og sover og spiser. Den vokser fra 10 til 35 kilo fra den blir født til den slutter å få melk. Da er fettlaget tjukt nok til at den kan svømme i det kalde vannet.
Etter tolv dager forlater moren ungen. Da drar hun ut i vannet for å pare seg på nytt. Ungen kan ikke svømme med én gang, men må vente på at en ny pels vokser ut. Da begynner den å svømme og fange sin egen mat.
Før var selfangst en viktig måte å tjene penger på i Norge og andre land. De ble fanget fordi man ville bruke pelsen og fettet fra kroppen deres. Fettet kalles spekk. Grønlandssel var en av de viktigste selartene for fangsten. Nå drives det nesten ikke fangst på denne selen lenger.
