Tarmen er et langt, smalt organ i kroppen. I tarmen fordøyer kroppen mat, henter ut næring og lager bæsj.
Tarmen begynner ved magesekken og ender i rompehullet. Maten man har spist, går gjennom tarmen etter å ha vært i magesekken.
Tarmen ligger i magen og bekkenet. Her er huden og fordøyelsen gjort gjennomsiktige for å se hvor tarmen er. . Av Selma Evenstad/Store norske leksikon.
Begrenset gjenbruk
tarmen
Tarmen består av tynntarmen og tykktarmen. Den første delen av tynntarmen heter tolvfingertarmen og tar imot innhold fra magesekken. Den første delen av tykktarmen heter blindtarmen, og den har en liten avstikker som heter blindtarmsvedhenget. Dette kalles «blindtarmen» i dagligtale. Den siste delen av tykktarmen heter endetarmen. Ferdig fordøyd mat kommer ut av tarmen gjennom rumpehullet, som bæsj.
Beskrivelse
Tynntarmen er en lang og slynget kanal. Slimhinnen på innsiden er foldet og dekket av tarmtotter. Dette gjør tynntarmens innvendige overflate veldig stor.
Tykktarmen veksler mellom posete deler og smalere deler, så det ser ut som riller. Maten som fordøyes beveger seg gjennom tarmen. Når endetarmen fylles opp, føler man at man må bæsje. Man kan «holde seg» eller «knipe» en stund fordi den ytre lukkemuskelen er styrt av viljen.
Tykktarmen med tverrsnitt av endetarmen og lukkemusklene
Av
Selma Evenstad.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Tarmen har to hoveddeler: tynntarmen og tykktarmen.
Den første delen heter tynntarmen. Den tar imot mat fra magesekken. Tynntarmen er mellom fire og fem meter lang. Den blir tynnere jo lenger vekk fra magesekken man kommer. Hvor tynn den er, kommer litt an på hvor mye som finnes i den. Tynntarmen har en slimhinne på innsiden. Slimhinnen ligger i folder som kalles tarmtotter.
Tykktarmen er den siste delen av tarmen. Her skjer den avsluttende delen av fordøyelsen. Tykktarmen ender i rumpehullet. Hos voksne er tykktarmen omtrent 1,5 meter lang. Blindtarmen er egentlig navnet på den første delen av tykktarmen. Når noen sier 'blindtarmen', mener de som regel en liten utvekst i begynnelsen av tykktarmen. Den kalles blindtarmsvedhenget. Den aller siste delen av tykktarmen heter endetarmen, og det er den som går ut til rumpehullet.
Oppgaver
Tarmens oppgave er å hente ut næringsstoffer fra maten og sende dem videre i kroppen med blodet. Tarmen sender også de delene av maten som den ikke får brukt, ut av kroppen. Det er dette som blir til bæsj. Tarmen gjør alt dette av seg selv, den er ikke styrt av hjernen.
Både tynntarmen og tykktarmen har muskler som går både rundt tarmen og på langs. Disse trekker seg sammen og strekker seg ut. På den måten blir maten eltet og delt i mindre biter, og etter hvert skjøvet videre fra tynntarmen mot endetarmen og rumpehullet. Dette går mye saktere i tykktarmen enn i tynntarmen. Farten varierer fra menneske til menneske, men innholdet kan ligge i tykktarmen i opp mot et døgn.
Den første delen av tynntarmen heter tolvfingertarmen. Den tar mot innholdet fra magesekken og blander det med ulike væsker som hjelper til med fordøyelsen.
I tynntarmen blir maten delt opp i stadig mindre biter. De små bitene blir blandet sammen med væsken i tarmen og ligner ikke lenger på mat. Det kalles da heller for en masse, en slags grøt. Massen består av så små biter at de kan suges opp gjennom veggen i tarmen og tas opp i blodet. På den måten får kroppen i seg næringsstoffer, vitaminer og lignende. Derfor er det viktig at man spiser de 'riktige' tingene man trenger.
Tykktarmen tar opp en del væske fra massen som kommer fra tynntarmen. Noen rester er det ikke mulig å fordøye. Disse blir etter hvert til en halvfast masse. Denne massen kommer til slutt ut av rumpehullet som bæsj.
Endetarmen har en kraftig muskel ved åpningen som kan styres med viljen. Derfor er det mulig å «holde seg» en stund når man kjenner at man trenger å bæsje.
