friidrett

En stadion for friidrett har en oval løpsbane rundt en slette med gress, ofte en fotballbane. Den innerste løpsbanen er 400 meter.

Det er hoppgrop langs den ene langsiden, høydestativ og stavsprangstativ i den ene svingen og områder for kastøvelser i den andre svingen.

Når det skal konkurreres i å løpe langt, kan øvelsene arrangeres utenfor stadion, som gateløp eller terrengløp.

I løpsøvelsene starter deltakerne samtidig og konkurrerer om å komme først i mål. Løpskonkurransene løpes først og fremst individuelt, men også som stafett.

I hoppøvelsene skal man hoppe høyest mulig eller lengst mulig.

I kastøvelsene skal man kaste lengst mulig med spyd, diskos, kule eller slegge.

Det er også konkurranser i mangekamp med deløvelser i løp, hopp og kast.

Alle øvelser i friidrett er veldig standardiserte og målbare, det noteres rekorder i alle øvelser, for eksempel verdensrekord eller norsk rekord.

I den greske antikken ble friidrett, boksing og bryting samlet kalt atletikk. Utøverne ble kalt atleter. Atletikk brukes nå i mange språk som betegnelse på friidrett, for eksempel i engelsk athletics og i dansk atletik.

Friidrett er hovedidretten i de olympiske leker og har vært det siden 1896. Det arrangeres også VM og EM.

I Norge har Friidrettsforbundet per 2019 totalt litt over 900 klubber og drøyt 80 000 medlemmer.

• idrett