Unge cheerleadere i en konkurranse i Ukraina i 2020.
Cheerleading er en aktivitet og en idrett hvor en gruppe mennesker heier på et idrettslag, eller deltar i konkurranser. I Norge kalles idretten ofte bare cheer. Utøverne kalles ofte cheerleaders.
Cheerleading kombinerer øvelser fra blant annet dans og turn. I konkurranser kan det være fra 2 til over 30 utøvere på ett lag.
På store sportsarrangementer, særlig kamper i amerikansk fotball og basketball, er det ofte show med cheerleadere.
Hvert lag har egne drakter i cheerleading. Det gjelder både i konkurranser og når det heies på et annet lag.
De store duskene som noen ganger brukes i cheerleading, kalles pom-poms. Utøverne holder dem i hendene og bruker dem under forskjellige øvelser.
Det konkurreres i forskjellige typer øvelser i cheerleading. I noen konkurranser deltar menn og kvinner på samme lag. Andre lag består av bare kvinner. Det brukes alltid musikk til konkurranser i cheerleading.
I den konkurransen som bare kalles cheerleading, lager lagene pyramider og gjør kast, hopp og andre bevegelser. Det konkurreres også i noe som heter performance cheer. Denne øvelsen består av kun forskjellige typer dans.
I konkurranser får lagene poeng etter hvor vanskelig øvelsene de gjør er. I tillegg teller blant annet hopp, kast, dans og hvor godt laget samarbeider.
Flere dommere gir poeng til lagene. 100 poeng er det meste hver dommer kan gi. Til slutt teller gjennomsnittet fra alle dommerne. Det laget som har flest poeng, vinner konkurransen.
Cheerleading ble oppfunnet i USA på slutten av 1800-tallet. De første cheerleaderne heiet på skolens lag i amerikansk fotball.
De første lagene i cheerleading i Norge startet på 1990-tallet. Første NM i cheer ble arrangert i 2001.
Cheerleading er en del av Norges Amerikanske Idretters Forbund. Omtrent 5000 mennesker driver med cheerleading i mer 50 klubber i Norge i dag.
