Under andre verdenskrig 1940-1945 var det ikke ytringsfrihet i Norge. Det kunne være farlig å si hva man mente. Forfattere ble forsiktige og ga ut få bøker.
Etter krigen skrev mange forfattere om opplevelsene sine under krigen.
Barn i kø foran bokhandel i Bergen i 1944. Av Rolf Norvin/ubb-bs-ok-22272-001.
Begrenset gjenbruk
andre verdenskrig og etter krigen (norsk litteratur)
Et av de mest kjente diktene fra andre verdenskrig er «I dag står flaggstangen naken» av Nordahl Grieg. Han deltok i det norske flyvåpenet i Storbritannia. På bildet står han som nummer to fra høyre.
Under krigen
Barneboken Snorre sel kom ut i 1941 og ble først godt mottatt av både norske og tyske kritikere. Etter to måneder ble den forbudt fordi nazistene forsto at boken egentlig var en satire over okkupasjonen av Norge. Historien kunne nemlig bli lest som den vesle nasjonen Norge (selungen Snorre) som blir truet av slemme Sovjetunionen (isbjørnen), angrepet av hissige Hitler-Tyskland (spekkhoggeren), men reddet av sterke Storbritannia (hvalrossen).
Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940. Det ble ulovlig å selge og låne ut de bøkene som også var forbudt i Tyskland. For eksempel ble alle bøker av jødiske forfattere forbudt.
Helt i begynnelsen av krigen ble det skrevet og utgitt bøker nesten som vanlig. Men både forfattere og forlag var mer forsiktige enn de hadde vært før. Ytringsfriheten, det vil si friheten til ustraffet å skrive og si det man vil, ble stadig mer begrenset av nazistene.
Et av de mest kjente diktene fra krigen er Nordahl Griegs «I dag står flaggstangen naken». Det leste han på radioen 17. mai 1940. Grieg hadde allerede i 1936 skrevet diktet «Til ungdommen», som fikk stor betydning både under og etter krigen.
Etter hvert tok nazistene over alle de store forlagene. Det førte til at mange forfattere sluttet å skrive bøker i protest. De gikk til boikott. Derfor ble det gitt ut få bøker i Norge under krigen.
Etter krigen
I 1945 kom det ut flere bøker om krigen. Torborg Nedreaas ga ut novellesamlingen Bak skapet står øksen. Den handlet blant annet om norske jenter som ble forelsket i tyske soldater. Arnulf Øverland ga ut diktsamlingen Vi overlever alt. Det er dikt han skrev mens han satt i fangenskap i Tyskland under krigen.
Da krigen var over, begynte forfatterne å skrive igjen. Det ble utgitt dobbelt så mange bøker i årene etter krigen som i fredsåret 1945.
Det ble skrevet både historiske og realistiske romaner. Mange skrev om det de hadde opplevd under krigen. Eksempler er Sigurd Hoel med romanen Møte ved milepælen og Aksel Sandemose med Varulven.
Det ble mer populært å skrive noveller. Torborg Nedreaas ga ut sin første novellesamling, Bak skapet står øksen, i 1945. Her forsvarte hun de norske jentene som forelsket seg i tyske soldater under krigen.
Det ble også skrevet mye lyrikk. I årene etter krigen handlet diktene gjerne om opplevelser under krigen. Arnulf Øverland skrev mange dikt mens han satt i konsentrasjonsleir i Tyskland, og etter krigen ble de gitt ut i samlingen Vi overlever alt.
Det ble også gitt ut litteratur som ikke hadde krigen som tema.
Andre forfattere og noen av deres mest kjente verk fra denne perioden er for eksempel:
- Gunvor Hofmo, Jeg vil hjem til menneskene (1946)
- Agnar Mykle, Lasso rundt fru Luna (1954)
- Johan Borgen, Lillelord (1955)
- Tarjei Vesaas, Fuglane (1957) og Isslottet (1963)
- Axel Jensen, Ikaros (1957) og Line (1959)
- Bergljot Hobækk Haff, Du finner ham aldri (1960)
- Jens Bjørneboe, Jonas (1955) og Den onde hyrde (1960)
Les mer i Lille norske leksikon
- Norges litteraturhistorie
- litteratur
- Norge under andre verdenskrig
