alpint

Alpinister bruker ski med stålkanter som er laget for å tåle høy fart i bratte bakker. På skiene er det bindinger hvor støvlene festes. Støvlene er stive, blant annet for å gi god støtte til anklene.

Alpinister bruker også kraftige staver som er kortere enn stavene man bruker i langrenn. For beskyttelse bruker alpinistene blant annet hjelm.

I tillegg har alpinistene klær som beskytter mot kulde og som det er lett å bevege seg i.

Et skianlegg er et sted hvor det ofte er flere forskjellige bakker. Noen bakker er brattere enn andre. De bratteste bakkene er de vanskeligste å kjøre ski i. Det er som oftest forskjellige heiser man kan ta til toppen av bakkene.

I tillegg til forskjellige typer alpinski, kjører folk blant annet snøbrett og telemarkski i skianleggene. Mange steder kan man leie utstyret man trenger.

Et annet ord for skianlegg er alpinanlegg.

Når det er konkurranser, blir bakken stengt for andre enn alpinistene som skal konkurrere.

Alpinistene skal bruke kortest mulig tid på å kjøre ned en løype som er merket med porter. Bakken kan også ha hopp eller andre hindringer. Vinneren er den som bruker kortest tid ned bakken.

De viktigste øvelsene i alpint er:

• Slalåm: Dette er den korteste løypa i alpint, og der portene står tettest.
• Storslalåm: Her er det litt lengre mellom portene. I storslalåm kjører også utøverne litt fortere enn i slalåm.
• Super-G: Super-G er en mellomting mellom storslalåm og utfor. Super-G er en engelsk forkortelse for super-storslalåm.
• Utfor: Utfor har få porter og er den øvelsen hvor alpinistene kjører fortest. I utforløypa er det ofte flere hopp og andre hindringer.

I Norge har det blitt holdt konkurranser som ligner på dagens slalåm siden 1800-tallet.

På 1930-tallet ble det holdt alpin-konkurranser flere steder i Europa. Alpint kom med i OL både for kvinner og menn for første gang i 1936.

Alpint er en del av Norges Skiforbund, som har over 130 000 medlemmer. Det er Norges nest største særforbund. Bare fotball er større.

• idrett
• konkurranse
• OL