skjedekrans

Formen på skjedekransen varierer. Stort sett er den formet som en ring. Den kan også være bredest bak, som en halvmåne. Selve kanten kan være smal eller bred, noen ganger kan den være ujevn og ruglete. Skjedekransen kan også ha to eller flere åpninger.

Skjedekransen starter som en hinne som dekker åpningen til skjeden. Den blir utviklet mens babyen ligger i magen til moren sin. Stort sett får skjedekransen en åpning før babyen blir født eller i løpet av barndommen. Åpningen er viktig for at blodet skal slippe ut når man har mensen. Noen få ganger er den fortsatt hel når mensen begynner. Da trenger man hjelp fra lege.

Hvis man har samleie, puttes penis inn i skjeden. Da går penis gjennom hullet i skjedekransen. For mange er skjedekransen så elastisk at dette ikke blir noe problem. Hvis den derimot er fastere og trangere, kan den få en liten rift og blø litt. Dette kan skje de første gangene man har samleie. Men det kan også skje senere. Hvis man får en liten rift, vil denne gro igjen. Det er umulig å se forskjell på skjeden til noen som har hatt sex og noen som ikke har hatt det.

Skjedekransen blir ikke ødelagt av vanlige aktiviteter. Sykling, lek, dansing, ridning og lignende er trygt og skader ingenting.

Før trodde man at skjedekransen gikk i stykker og ble borte av sex. Derfor ble den kalt for jomfruhinne. Man trodde også at alle måtte blø første gang de hadde samleie. Dette stemmer ikke og derfor er skjedekrans et mer presist navn.

Mytene om jomfruhinnen har blitt brukt til å kontrollere kvinners seksualitet. I mange kulturer mener man at kvinner ikke skal ha sex før de gifter seg. Dette var også vanlig i Norge før. Fortsatt brukes mytene til ta fra kvinner retten til å bestemme over egen kropp.

• kvinnelige kjønnsorganer
• skjeden
• vulva
• mensen
• samleie