Foto av bolig

For de aller fleste i Norge, er bolig det dyreste de kjøper i sitt liv. En bolig koster som regel mange ganger det en person tjener på et helt år. Derfor må de fleste ta opp lån fra banken for å kjøpe bolig.

Foto av bolig
Av /NTB.

Boliglån er en type lån. Det er penger man låner av en bank for å kjøpe bolig. For å få boliglån må man bevise at man har råd til å betale tilbake.

Et boliglån betales som regel tilbake over flere år. Når man betaler tilbake deler av pengene man har lånt, heter det avdrag. Banken tar seg også betalt for å gi lånet. Det heter renter. I tillegg må en låntaker betale gebyrer.

Regler

Fordi boliger er dyre, er det vanlig å låne mye penger. Et stort lån gir mye risiko, både for personen som tar opp gjeld, og for banken som låner ut pengene. Staten har strenge regler for å hindre at folk låner mer enn de klarer å betale tilbake.

  • Banken kan aldri låne ut mer enn fem ganger så mye som en person tjener på et år.
  • Den som låner, må også ha spart penger selv. Det heter egenkapital. Egenkapitalen må være minst 15 prosent av det boligen koster.
  • Banken må sjekke at den som låner penger har råd til å ha lånet selv om renta stiger. Banken sjekker derfor om den som låner har råd til at renta stiger med tre prosentpoeng og minst til syv prosent. Dette gjør banken ved å lage en oversikt over inntekter og utgifter til den som skal låne.

Hvis banken er usikker på om den som ber om lån har råd til å betale det tilbake, skal de si nei.

Pant i boligen

Banken som gir boliglån, tar pant i boligen. Det vil si at hvis personen ikke betaler renter og avdrag på lånet i tide, kan banken selge boligen og ta pengene. Boliglån kalles derfor et sikret lån.

Hvis man ikke har nok egenkapital, kan banken ta pant i en annen persons eiendom. Dette kalles å ha kausjonist. Hvis den som tok opp lånet ikke betaler, må kausjonisten betale i stedet.

Rente

Boliglån skal betales tilbake over mange år. Mellom 25 og 30 år er vanlig. Fordi lånet er stort, betyr det mye hvor høy renta er. Renta regnes i prosent. Hvis lånet er på én million kroner og renta er 5 prosent, betyr det at lånet koster 50 000 kroner i renter hvert år. I tillegg skal man betale ned på selve lånet.

Typer

Det finnes minst tre typer boliglån:

  • serielån
  • annuitetslån
  • rammelån

De to første betaler man ned på regelmessig, vanligvis hver måned.

I et annuitetslån betaler man samme sum hver måned. I starten betaler man mye renter og lite avdrag. Med tiden betaler man mindre renter og mer i avdrag. Dette er den vanligste typen boliglån.

I et serielån betaler man like mye i avdrag hele tiden. Da betaler man mye mer per måned når man starter å betale ned lånet, fordi man må betale mye i renter. Når lånet blir mindre, blir rentene lavere. I et serielån betaler man etter hvert mindre per måned.

Rammelån er bare for dem som har lite lån på boligen. Rammelån vil si at banken har gitt en øvre grense for hvor mye en får låne, og så bestemmer den som låner selv hvor mye av lånet en vil ta ut. Den som har lånet velger selv hvor ofte og hvor mye de vil betale avdrag så lenge de ikke låner mer enn lånegrensen. De må fortsatt betale rente for det de har lånt.

Når man kjøper bolig i et borettslag eller et sameie, kan det være lån på boligen allerede. Det heter fellesgjeld. Den som kjøper en bolig i et borettslag vil ha ansvar for sin andel av denne fellesgjelden i tillegg til sitt eget boliglån.

Les mer i Lille norske leksikon

  • lån
  • gjeld
  • husholdningsbudsjett
  • borettslag
  • billån

Faktasjekk av

Ellen Katrine Nyhus
Professor i markedsføring, Universitetet i Agder