Vektløfting er en idrett hvor utøverne løfter en vektstang med armene, fra gulvet til over hodet. For å få godkjent et løft må de holde stanga med rette armer over hodet.
Det konkurreres i to øvelser i vektløfting. Øvelsene heter rykk og støt. De som driver med vektløfting, kalle ofte vektløftere. Konkurransene holdes som oftest innendørs.
Å løfte vekter er også en populær form for trening på treningssentre. I tillegg bruker mange vektløfting som styrketrening i andre idretter.
Vektløftere bruker en stang av metall som litt over to meter lang. Stanga kalles også vektstang. I hver ende av stanga er det runde skiver med hull i midten. Disse kalles vektskiver og kan i konkurranser veie fra 0,5 kilo til 25 kilo.
I konkurranser bruker vektløftere ofte en tettsittende drakt og et spesiallaget belte rundt livet. Mange har også bånd rundt håndleddene for støtte når de løfter vektene.
Vektløfting er delt inn i øvelsene rykk og støt.
I både rykk og støt må vektstanga holdes i ro med rette armer over hodet før løftet kan godkjennes av dommerne. Det er ikke lov til å bøye knærne når vektstanga er over hodet.
Alle løft i vektløfting må godkjennes av minst to av tre dommere.
I konkurranser har vektløfteren tre forsøk. Hen kan selv velge hvilken vekt som skal løftes. Dette gjelder i både rykk og støt. Løftet med den tyngste vekten av de tre forsøkene blir stående resultat.
Den som løfter mest sammenlagt i rykk og støt, vinner konkurransen. I VM kåres det også én vinner i hver enkelt øvelse.
For at konkurransen skal bli mest rettferdig, konkurrerer de som veier det samme mot hverandre. Det heter at man konkurrerer i samme vektklasse. Det finnes konkurranser i mange forskjellige vektklasser.
Konkurranser om hvem som kan løfte den tyngste vekten, har blitt holdt i tusenvis av år. Moderne vektløfting oppsto på 1800-tallet.
Vektløfting for menn har vært med i OL siden 1896, mens kvinner fikk konkurrere for første gang i 2000.
I Norge ble de første konkurransene i vektløfting arrangert på 1930-tallet.
Norges Vektløfterforbund har i dag rundt 3600 medlemmer i 43 klubber.
