Kunst og handverk har vore eit skolefag sidan slutten av 1800-talet. Før kunst og handverk blei eit fag i skolen, lærte barn handarbeid og snikring heime. Det var viktig å vite korleis ein reparerte ting eller laga ting sjølv fordi det var dyrt å kjøpe nytt. Ofte var det langt til nærmaste butikk.
På slutten av 1800-talet bestemte dei som styrte landet at å sy, strikke, veve og snikre var så nyttig at alle barn i Noreg måtte lære det. Teikning, handarbeid og sløyd blei fag i skolen.
Sjølv om alle barn måtte lære å reparere og lage ting på skolen, blei det bestemt at ikkje alle skulle lære alt. Jenter skulle ikkje å lære å snikre på skulen, og gutar skulle ikkje lære å strikke. Både jenter og gutar hadde teikning som fag på skolen. Men når jentene hadde undervisning i handarbeid, fekk gutane undervisning i sløyd.
I 1960 blei det bestemt at gutar og jenter skulle lære det same. Dei tre faga teikning, handarbeid og sløyd blei til eitt fag. Dette faget blei kalla forming. I Sverige, Danmark og Finland er faga framleis delte.
I 1997 endra faget namn frå forming til kunst og handverk. Sjølv om faget har endra namn gjennom historia, er noko av innhaldet i undervisninga det same.