Foto

Syklist Gunn-Rita Dale Flesjå fra Norge i en konkurranse i terrengsykling i OL i Rio de Janeiro i Brasil i 2016.

Terrengsykling
Av /NTB.

Sykling er en idrett hvor utøverne bruker spesialsykler. Det konkurreres i forskjellige øvelser på vei, bane eller i terreng.

Utøverne kalles syklister. Konkurranser i sykling kalles sykkelritt. De mest kjente øvelsene i sykling er landeveisritt, terrengsykling og banesykling.

Sykling er også en populær fritidsaktivitet både for barn og voksne. I tillegg er sykkel et viktig fremkomstmiddel for mange mennesker.

Landeveissykling

Foto av syklister på en asfaltert vei ved siden av ei elv med en bro over. Bakken er våt etter regnvær.

Landeveisritt for menn under sykkel-NM i 2021. Hovedfeltet sykler langs elva Otra på vei til Kristiansand.

Landeveisritt
Av /NTB.

En landeveissykkel (racersykkel) har tynne dekk, er lett og er laget for å sykle på asfaltveier i stor fart. Syklene har mange gir. Syklistene bruker hjelm og spesielle sykkelsko som er festet til pedalene.

Landeveissykling arrangeres på veier eller gater der mange syklister starter samtidig. Det kalles fellesstart. Disse rittene arrangeres på én dag og kan være opp til 300 kilometer lange.

Noen landeveisritt går over flere dager. Det kalles etapperitt. Hver dag sykler man én etappe. Når man har syklet alle etappene, legger man sammen tidene hver syklist har brukt. Den som har brukt kortest tid sammenlagt, vinner hele rittet.

Det konkurreres også i temposykling, der syklistene har spesialsykler og starter én og én.

Terrengsykling

Det brukes både terrengsykkel, hybridsykkel eller BMX-sykkel i terrengsykling. Syklene har brede dekk og er laget for å sykle på ujevnt underlag, for eksempel stier og grusveier. Man konkurrerer i flere forskjellige øvelser.

En av konkurransene i terrengsykling er rundbaneritt, som også kalles cross country. Man sykler flere runder på samme bane med start og slutt på samme sted, en rundbane. Løypene er vanligvis omtrent to kilometer lange. Syklistene bruker terrengsykler med mange gir.

I BMX-sykling brukes små, kraftige sykler med bare ett gir. Løypene er ofte 300-400 meter lange og har mange svinger og flere hopp. BMX-sykler brukes også i konkurranser i X Games. BMX er spesielt populært blant barn og ungdom.

Banesykling

Foto. Stenberg er nærmest kamera. I bakgrunnen ser man andre syklister.
En innendørs bane for sykling kalles også velodrom. Her er banen som ble brukt i OL i Tokyo i 2021. Anita Yvonne Stenberg fra Norge deltok i øvelsen omnium.
Izu Velodrom i Tokyo
Av /NTB.

Banesykling består av forskjellige øvelser på spesielle sykkelbaner, også kalt velodromer. Velodromene har to langsider og to svinger. Banesyklene er veldig lette og har ikke gir eller bremser.

Velodromene er vanligvis innendørs. Hastigheten for syklistene kan bli over 80 kilometer i timen.

Historie

De første sykkelkonkurransene foregikk i Frankrike på slutten av 1860-tallet.

De første syklene kom til Norge i 1870-årene. De ble kaldt velosipeder og hadde et stort forhjul og et lite bakhjul.

Sykling for menn har vært med i OL siden 1896, mens kvinner deltok for første gang i 1984.

Norges Cykleforbund har rundt 40 000 medlemmer i 400 forskjellige klubber.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jørn Sundby