En ung mann ligger med lukkede øyne på en sofa i et mørkt rom. Han ligger sidelengs, med en pute under hodet og dyna trukket opp over hodet.
Under et migreneanfall er det ofte nødvendig med ro og hvile, gjerne i et mørkt rom. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

migrene

En tegning som viser en hverdagsscene gjennom kunstnerens øyne. Han ser en kvinne med et barn på fanget og en TV, men sirkulære deler av synet er blendet og uklart. Sikksakklinjer og lysglimt beveger seg i disse feltene.

Noen opplever en aura før et migreneanfall. Ingen auraer er like. Dette er en tegning av hvordan kunstneren opplever en aura som påvirker synet hans.

/Wellcome Collection.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Migrene er en sykdom som gir anfall av kraftig, dunkende smerte i hodet. Migrenen kan vare fra noen timer til flere dager. Mellom anfallene er det perioder uten at man har vondt. Migrene kan komme tilbake flere ganger i løpet av livet.

Den som er syk får som regel mest vondt på én side av hodet. Mens man har migrene, er det vanlig å bli kvalm og kaste opp. Noen syns at lys eller høye lyder er plagsomme. Før anfallet kan den som er syk få en følelse av at noe er i ferd med å skje. Et tegn kan være at man ser lysglimt. Dette kalles aura.

Migrene er ganske vanlig. Rundt én av ti voksne får sykdommen. Det er vanligere for kvinner enn for menn.

Årsaker

Det er vanlig at flere i samme familie får migrene. Hodepinen kommer når blodårene inni hodet utvider seg og trekker seg fort sammen igjen. Forskere har forsøkt å finne ut hvorfor dette skjer, men er ikke helt sikre. De tror at det skyldes forandringer i hvordan blodet flyter, og hormoner i blodet. Blandingen av hormoner i blodet endrer seg når kvinner har mensen. Kvinner som får migrene, kan ofte få det under mensen.

Migrene kan også komme når man er stressa eller etter trening. Visse typer mat og drikke kan gi anfall for en som pleier å få migrene.

Behandling

For å finne ut om man har migrene, må man først gå til fastlegen. Fastlegen kan sende pasienten videre til en spesialist som kalles nevrolog. Det finnes flere typer medisin man kan ta.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo