Meteoritter er ting fra verdensrommet som ikke brenner opp når de går gjennom atmosfæren, men faller ned på jordoverflaten.
Meteorittene kommer fra solsystemet til Jorda, de fleste fra et område mellom planeten Mars og planeten Jupiter. Når meteorittene er i verdensrommet utenfor Jordas atmosfære kalles de meteoroider.
Meteoroider som kommer inn i atmosfæren og brenner opp, kan vi se som et stjerneskudd. Dette kalles også en meteor.
Meteoroider som lager vanlige stjerneskudd, er veldig små og veier mindre enn ett gram. Meteoroiden kommer inn i atmosfæren i veldig høy fart, flere kilometer i sekundet. Fra den begynner å lyse til den har brent opp, har den beveget seg 15–25 km over himmelen.
Hvis ikke hele meteoroiden brenner opp, men lander på Jorda, er det en meteoritt. Den samme tingen har altså tre forskjellige navn. Når den er i verdensrommet, kalles den «meteoroide», når den brenner på vei gjennom Jordas atmosfære, kalles den «meteor», og hvis den lander på Jorda, kalles den «meteoritt».
På en natt kan man vanligvis se omtrent ti meteorer hver time uten å bruke kikkert. Hvert eneste døgn lander det også mange små meteoritter på Jorda. Til sammen kan de veie mange tonn.
Større meteoroider som brenner i atmosfæren kalles «ildkule» eller «bolide». En meteoroide med diameter på mer enn to meter vil være så stor at den ikke brenner helt opp i atmosfæren. Den vil treffe Jorda med så stor fart at det blir et krater der den treffer.
I Norge finnes det er stort meteorittkrater i Hallingdal. Det heter Gardnoskrateret. Krateret er omtrent 5 km i diameter og ble laget av en meteoritt som man tror hadde en diameter på mellom 250 og 300 meter. Krateret ble dannet for 546 millioner år siden.
Noen ganger kan man se ekstra mange meteorer i løpet av kort tid. Dette kalles for meteorsverm. Grunnen er at Jorden kommer inn i et område med ekstra mange meteoroider. En meteorsverm kan vare fra et døgn til noen uker. Noen meteorsvermer er synlige på samme tid hvert eneste år.
