Jotner er gudenes fiender i den norrøne mytologien. De var de første levende vesenene som ble til da verden begynte. Mange av dem er store og klumpete kjemper.
En gang møtte guden Tor en jotne som var så stor at Tor trodde tommelen i votten hans var et hus.
Jotnene vil skape kaos og ødelegge verden. Gudene vil ha orden. De vil at verden skal leve og fungere. Derfor kjemper de alltid mot hverandre, men de er ikke bare fiender. Mange guder er i slekt med jotnene. Noen av dem er jotner selv.
Jotunkvinnene kalles gygrer. Noen av dem er både vakre og kloke.
Det hender at jotnene er klokere enn gudene og at gudene må lære fra dem. Men først og fremst trenger gudene beskyttelse mot jotnene. Den aller viktigste forsvareren er Tor med hammeren Mjølner. Gudene har også bygget en mur rundt hele Åsgard for å holde jotnene ute.
Den aller første som fantes da verden ble til, var den enorme kjempen Yme. Yme fikk barn med seg selv. I armhulen hans ble svetten til en mann og en kvinne, og føttene hans fikk en sønn. Yme ble drept av Odin og brødrene hans. Blodet hans ble til et hav. Alle Ymes barn druknet, bortsett fra to. Fra disse to ble alle jotnene til.
De fleste jotnene bor i Utgard. Verden er flat og rund. Utgard ligger ytterst, og helt ute langs kanten ligger Jotunheimen. Her er naturen vill og kald, og det er ingen åkrer eller blomsterenger.
Det finnes mange slags jotner. De er knyttet til forskjellige ting i naturen.
Jotner og guder kjemper mot hverandre hele tiden. Til slutt kommer ragnarok, verdens ende. Da skal jotnene samle seg til krig på en slette som heter Vigrid. Det blir et stort slag og hele verden brenner. Bare to mennesker og noen få guder overlever.
