hieroglyfer

Den hieroglyfiske skriften besto i starten av 764 tegn. Etter hvert utviklet det seg til nesten 6000 tegn. Alle tegnene var ikke i bruk samtidig i de forskjellige periodene i historien.

Hieroglyfene fremstilte vesener og ting som var viktig for de gamle egypterne i deres hverdag. Det var for eksempel mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander.

Hvert enkelt hieroglyfisk tegn ble kalt tit på egyptisk. Det betyr tegn, bilde, eller form.

Hieroglyfer ble malt eller risset inn på vegger, papyrus og statuer. De ble skrevet bortover eller nedover.

Navnene til kongelige ble skrevet inni en oval ramme. Dette heter kartusj.

De gamle egypterne mente selv at den hieroglyfiske skriften var skapt av gudene. De første sporene av hieroglyfene er fra rundt 3200 fvt. I starten ble skrifttegnene brukt til enkle og korte innskrifter, gjerne navnet til en konge.

Da Egypt ble samlet til ett rike rundt år 2900 fvt, ble det også behov for et skriftspråk. Derfor begynte flere å bruke hieroglyfer.

Etter hvert brukte egypterne hieroglyfer og hieratisk skrift. Hieratisk skrift var en enklere form for hieroglyfer. Hieroglyfene ble først og fremst brukt på monumenter og statuer. Hieratisk skrift ble brukt til mer dagligdagse ting. Etterhvert ble det også brukt en enda enklere form for hieratisk skrift; såkalt demotisk skrift.

Dei siste hieroglyfene man kjenner til, er fra 394 evt. Etter det ble den hieroglyfiske skriften borte.

I mange år forsto man ikke hva hieroglyfene betød. Nøkkelen til å oversette hieroglyfer ble en stein som heter Rosettasteinen. På steinen er det tekst på tre språk: gresk, egyptisk med hieroglyfer og demotisk skrift. Steinen ble tatt med fra Egypt til Europa av Napoleons hær i 1799.

I 1822 brukte franskmannen Jean-François Champollion Rosettasteinen til å tyde hieroglyfene. Ved å sammenlikne med den greske teksten, klarte han å forstå mer av hva hieroglyfene betød.

• språk
• alfabet