Gresshopper er en type insekter. De har forskjellig størrelse, men alle har store, kraftige bakbein som de kan hoppe med. Mange kan lage en gnissende lyd.
Europeisk vandregresshoppe er en art som samler seg i store svermer og kan fly langt. Den har kraftige bakbein til å hoppe med og lange vinger som ligger inntil kroppen.
Beskrivelse
Fjellgresshoppe er en type gresshoppe som lever i Norge.
Voksne gresshopper og sirisser kan bli opptil 12 cm lange. I Norge blir de største opptil 6 cm lange.
Kroppen er delt opp i hode, forkropp og bakkropp. Hodet er stort, med to store øyne, to antenner og kraftige kjever de kan bite med.
På forkroppen sitter det to par med vinger. Framvingene er ofte smale og stive. Bakvingene brettes under framvingene når gresshoppene ikke flyr. Mange arter mangler bakvinger, og kan ikke fly.
Gresshopper og sirisser har tre par bein, og det bakerste paret er store og kraftige, så de kan hoppe langt.
Gresshopper og sirisser er som oftest grønne eller brune for å kunne gjemme seg for rovdyr.
For å høre hverandre, har gresshopper og sirisser ører. De sitter enten på siden av bakkroppen eller på frambeina.
Sang
Gresshopper og sirisser kan lage lyd. Det gjør de ved å gni enten bakbeinet mot framvingen, eller framvingene mot hverandre. Noen lager også lyd ved å gnisse eller klikke kjevene mot hverandre. Når man hører gresshoppesang om sensommeren, er det stort sett hannene som lager lyden. Det gjør de for å lokke til seg hunnene.
Levevis
Det finnes gresshopper i hele verden, som denne pygmégresshoppen på øya Borneo. De fleste er grønne eller brune, så de kan gjemme seg for rovdyr.
Gresshopper og sirisser tygger av biter av planter som de spiser. Noen arter spiser andre insekter.
De fleste gresshopper lever på bakken, gjerne i enger med høyt gress.
Formering
De voksne gresshoppene og sirissene parer seg sent på sommeren eller om høsten. Eggene legges ofte på bakken, på planter eller inni bark. Der ligger de gjennom vinteren.
Om våren klekker eggene, og en liten gresshoppe kommer ut. Den kalles nymfe. Den spiser vanligvis det samme som de voksne. Nymfen spiser og skifter hud etter hvert som den vokser. Den skifter hud seks til åtte ganger. Den ligner mer og mer på en voksen hver gang den skifter hud.
På slutten av sommeren har nymfen blitt voksen og kan pare seg.
