På norsk kan substantiver og adjektiver bøyes i ubestemt og bestemt form. En fin katt har ubestemt form, mens den fine katten har bestemt form.
Substantiv kommer i ubestemt form når informasjonen man får, ikke er kjent fra før: «Sara har en katt». Når informasjonen er kjent, blir substantivet satt i bestemt form: «Katten til Sara heter Putte».
Adjektiver har også bestemt og ubestemt form. Hvis et adjektiv beskriver et substantiv som er i bestemt form, blir adjektivet i bestemt form, men i flertall er ubestemt og bestemt form like.
