Løping er en idrett hvor det er om å gjøre å løpe en viss lengde på kortest mulig tid.
I friidrett er konkurransene delt inn etter hvor langt man skal løpe, hva slags underlag det er og om banen har noen hindringer.
Det konkurreres i:
Løping foregår både på baner inne og ute og på stier og veier. I løping konkurrerer man mest én mot én, men i stafett konkurrerer man som lag.
Sprint er løp som er 400 meter eller kortere. Innendørs er 60 meter en vanlig sprintøvelse. 60 meter arrangeres også ofte i konkurranser for barn og ungdom utendørs.
I sprint starter alle løperne fra startblokker. Hver løper har sin egen individuelle bane gjennom hele løpet og må følge den hele veien. Siden det er svinger på banen, er startstrekene flyttet sånn at alle har løpt like langt når de kommer til den felles målstreken.
Stafett er konkurranser for lag. Man løper med en stafettpinne i hånda. Når en løper er ferdig med sin lengde, gir hen pinnen videre til den neste på laget. Dette kalles veksling.
I VM og OL er stafettene i 4×100 meter og 4×400 meter.
De vanligste øvelsene i mellomdistanse er 800 meter og 1500 meter. Ved starten på mellomdistanse brukes ikke startblokker, i stedet står løperen oppreist. Løperne trenger ikke følge sin egen bane gjennom hele løpet som i sprint.
Løp fra 3000 meter og lengre regnes som langdistanse. De vanligste langdistanseøvelsene på bane er 5000 meter og 10 000 meter. I gateløp er vanlige distanser 10 kilometer, halvmaraton (21 097,5 meter) og maraton (42 195 meter).
I terrengløp løper man på stier eller veier, ofte med ganske mange oppover- og nedoverbakker.
I Norge er konkurransene fra 2 til 20 km.
Hekkeløp er løp med hekker som hinder. Distansene er ofte de samme som i sprint, for eksempel 400 meter.
Hekkene er plassert i løpebanene og har forskjellig høyde etter hvem løpet er for. Vanligvis er hekker for menn cirka 1 m, og hekker for kvinner cirka 80 cm. Barn og unge har hekker fra 40 cm til 100 cm.
Det er lov å velte hekkene så lenge man løper over dem, og dommerne kan se at det ikke er med vilje.
Hinderløp løpes bare utendørs. I konkurranser er lengden 3000 meter med i alt 35 hindere.
Man kan velge selv om man vil tråkke på hinderet, eller hoppe over. Det går raskest å komme gjennom banen hvis man klarer å hoppe uten å miste løpefart.
Hinderne man skal over er tunge og kan ikke veltes. Ved noen av hinderne er det en vanndam etter hinderet som løperen tråkker i hvis hen ikke hopper langt nok.
Det er mange som bruker løping som trening til andre idretter, eller for å holde seg i form. Da er det ikke alltid man bryr seg så mye om hvor mye tid man bruker, eller hvor langt man løper. Å løpe som trening kalles ofte jogging.
